En arv å videreføre – «en skatt i ler-kar»
– er en av overskriftene over våre foreldre Mirjam og Iver Emanuels liv og livsgjerning; alle bærer vi med oss en arv og da tenkes ikke på materielle goder, men på den tro og livsoppfatning som får prege ens liv. Når vi samtidig tilføyer det som apostelen Paulus skriver til menigheten i Korint, at «vi har denne skatt i lerkar, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss», kommer vi til det som var våre egne foreldres erkjennelse av at alt det de sammen og hver for seg fikk være med om gjennom et langt liv, alt var «av nåde», slik det også står innskrevet på deres felles gravstein på Bønes kirkegård.
Livet er på mange måter en ubrutt lenke fra fortid til nåtid – og til den neste generasjon. Dette var våre foreldre overbevist om var deres egen gjerning – ønsket om å føre videre til deres etterslekt de «goder» de selv var blitt overlatt.
Overskriften over deres liv og det som ledet dem i veivalg og daglig gjerning, er det som vi ved selvsyn kunne bevitne – deres personlige kristne tro;
– les videre her hva enkelte av Mirjams og Iver Emanuels etterkommere uttrykker som et minne etter dem :