LANDKJENNING

– etter Ingeborg Sofies hjemgang den 8. juli 1978. Mirjam ble av metodistpastor Charles Pettersen bedt om å skrive noen ord om hennes mors liv, slik det kom henne i minnet; pastor Pettersen, som betjente menigheten på Hønefoss mens vår familie bodde på Kongsberg, var i 1978 i tjeneste i Molde.

– Mirjams svarbrev følger her :

Bergen 13. mai 1979.

Kjære venner. Hjertelig takk for brevet vi fikk.

Beklager at vi ikke fikk svart på det med én gang, vi har nemlig holdt på i flyttesjau de siste ukene. Nå er det meste over, og vi får roet oss litt.

Du spurte etter opplysninger om mamma, og det er en glede for meg å skrive om henne.Ingeborg Sofie Mong ble født i Mong ved Egersund 27. mars 1900. 20 år gammel giftet hun seg med Andreas Daastøl, og fulgte ham da gjennom mange ansettelser. Først Oslo Immanuel, så Harstad, Kristiansund, Hamar, Oslo Immanuel for annen gang, Tønsberg, Kristiansand S., Halden, Hønefoss, Kragerø, Sandefjord og til slutt Brevik, hvor pappa da gikk over i Pensjonert forhold.

Det var i 1959. De flyttet så til Flekkefjord, og har deltatt i menighetens virke der i årene siden.Pappa døde i 1962, så mamma var enke i nesten 16 år. Om min mor kan jeg si at hun holdt et enestående gjestfritt hjem.

Særlig var hun glad i kollegene med ektefeller, en kjærlighet som gjenspeilet seg i hjemmet, slik at disse ble omtalt og betraktet som vår nærmeste familie.

Hun hadde evnen til å skape hygge og stelle i stand, selv om midlene var få, vi var jo fire barn som fikk gleden av å vokse opp i hjemmet. Hun var en oppofrende mor, som aldri sparte seg selv, når det gjalt å hjelpe oss andre, hun satte alltid seg selv i siste rekke. Over alt hvor de har vært ansatt, har hun tatt aktivt del i menighetsarbeidet.

Spesielt har hun gledet mange med sin sang. Hun sang solosanger gjennom mange, mange år, men også i menighetssangen hadde hun en bærende stemme. Det var aldri vanskelig å opplyse nummer på sanger og salmer som ble sjeldent sunget, hun kunne dem alle, og ledet sangen.

Ettersom årene gikk, og hun i senere år fant ut at stemmen ikke egnet seg så godt lenger til solosang, brukte hun den til opplesning ved de forskjelligste anledninger. Da var det svært om å gjøre for henne at det hun leste, var et innhold som kunne opphøye Jesus.

Hun arbeidet mye med å finne riktig lesestoff, og var svært glad i Edin Holmes bøker. Hun fulgte interessert med i alt kirkens virke.

De siste månedene hun levet, var hun svært glad for den oppgaven kirken har gitt hennes eldste sønn, Norolf, med å skrive notene til den nye salmeboken som skal utgis i nærmeste framtid.

Natt til 8. juli i fjor døde hun og ble begravet fra Flekkefjord Metodistkirke 11. juli.

Pastor Yngvar Sæll forrettet. Ved begravelsen ble sunget sangen hun så ofte hadde sunget selv : «En gang skal solen bryte fram for meg», med koret : «Da skal jeg se ham, se min kjære Frelser, som meg der venter i sitt skjønne himmelhjem. Da skal mitt hjerte synge bedre sang, synge om Golgata i evigheten lang».

Hvis du kan bruke noe av dette, Pettersen, må du bare sløyfe det som ikke egner seg. Jeg måtte bruke maskinen for at det skulle bli tydelig.

Det er så underlig å sitte og skrive om mamma.Igjen hjertelig takk for brevet. Så er det ikke lenge til konferansen, vi sees sikkert da.

Hils så mye til din kone. Jeg skal hilse hjertelig fra Iver. Det blir meg som skriver her, siden det var min mor det gjalt.

Vi har det godt alle, både store og små, Gud være takk. Han er så god.

Hilsen fra Mirjam