«Jeg har nå nådd det skjønne land…Å, Beula land, du skjønne land..»
– er en særegen sang for oss som husker den og leser dette, det er en sang med helt spesielle «overtoner» – forestillinger som klinger «stumt» med – ja, mer enn bare forestillinger, det er her tale om helt klar forståelse av og uttrykk for det Skriften (både det gamle og det nye Testamente) framholder om det hinsidige. Sangen var forfattet av amerikaneren Edgar Page Stites, eller bare Edgar Page, som han gjerne kalte seg (1836-1921), og som i over 60 år tilhørte First Methodist Church i Cape May, NJ. Den ble skrevet i 1876.
Martin Hansen, en av de ledende i det voksende metodist-miljøet i Norge i annen halvdel av 1800-tallet, oversatte sangen til norsk, han fant den sannsynligvis i den kjente amerikanske sanger Ira David Sankeys sangbok «Sacred Songs and Solos», utgitt i 1878-1881, og kjent over den hele engelsk-språklige verden, der tittelen på sangen var : «I’ve reached the land of corn and wine».
Hansens oversettelse ble tatt med i den eldste utgaven av den norske «Sions Harpe» fra 1891, der den står som nr. 51 i «Sions Harpe No. 2 : En Samling evangeliske Sange, tildels oversatte, omarbeidede og forfattede af Elevine Heede» (No. 1 utgjordes hovedsakelig av sanger forfattet/sunget av I.D. Sankey (se ovenfor).
I «Sions Harpe» – utgaven fra 1949 står sangen som nr. 53 og er der oppført med 3 vers pluss refreng, mens i 1891-utgaven var den på 4 vers pluss refreng. Det er det siste – det 4. vers – som ble utelatt i 1949, men som vi tar med nedenfor.
Interessant og spesielt er det å se Pages’ bruk av uttrykket «Beulah land», på norsk «Beula land» – et uttrykk som er hentet fra profeten Esaias kap. 62, vers 4, det eneste sted i Bibelen der dette uttrykk er benyttet. Kapittel 62 innledes med tale om Zion og Jerusalem, og helt mot slutten i dette 4. vers står det i den norske nyere utgaven av 1915 : «men du skal kaldes min Lyst og dit land Ægtehustru»; i King James Bible fra 1600-tallet er innholdet i hele vers 4 slik :
Dette er klart og forståelig, også med den norske tolkning av dette – altså benyttet om det området Israels folk skal «gifte seg med» som sin «Ægtehustru», mens setningsdelen/uttrykket som går forut for dette, med bruken av «Hephzibah», på norsk er oversatt med «men du skal kalles min Lyst», altså at folket skulle ha «sin lyst» i henne/i landet.
Søker vi nærmere etter denne tekst, har jødiske forfattere, slik som rabbineren Shlomo Yitzchaki i Frankrike (1040-1105) – på gresk Salomo Isaacides, også under det forkortede navn «Rashi», oversatt de eldste kilder i videre hebraiske nyere tekster og det konkrete og unike begrepet «Beulah» med det som på engelsk riktigst vil være ordet «inhabited», altså på norsk «bebodd» eller «tatt i besittelse»; det skal i denne tradisjonen forståes om det geografiske Jerusalem/Zion og ikke det hinsidige.
Og her er selve sangen (den opprinnelse engelske teksten er gjengitt helt nederst, så kan leseren selv bedømme Martin Hansens oversettelse) :
1.
Jeg har nå nådd det skjønne land Hvor hjertet settes rett i brann,
Og kjærligheten gjør oss fri, Så synd og mørke er forbi.
Refr.:
Å, Beula land, du skjønne land ! Her fra de høye tinders rand
Jeg skue kan det Kanaan Som er mitt rette fedreland.
Det er min tro jeg der skal bo, Og ei forstyrres skal min ro.
2.
Her Jesus ved min side går, Og mangt et vennlig ord jeg får.
Jeg føler nå han har meg kjær, At jeg ved himlens grenser er.
3.
Her strømmer ned en liflig bris, En yndig duft fra Paradis;
Her er et evig blomsterland, Her flyter alltid livets vann.
Og det 4. (med gammel skrivemåte) :
4.
Jeg ser de Zephyrs gaa forbi, Jeg hører Himlens Melodi
Fra det hvitklædte Sangerkor, Der rundtom Tronen, hvor Gud bor.
Den originale og engelske tekst følger her :
1.
I’ve reached the land of corn and wine,And all its riches freely mine;
Here shines undimmed one blissful day, For all my night has passed away.
Chorus :
O Beulah Land, sweet Beulah Land, As on thy highest mount I stand,
I look away across the sea, Where mansions are prepared for me,
And view the shining glory shore, My Heav’n, my home forevermore !
2.
My Savior comes and walks with me, And sweet communion here have we;
He gently leads me by His hand, For this is Heaven’s borderland. (Chorus)
3.
A sweet perfume upon the breeze Is borne from ever-vernal trees;
And flow’rs that never fading grow Where streams of life forever flow. (Chorus)
4.
The zephyrs seem to float to me, Sweet sounds of Heaven’s melody,
As angels with the white-robed throng Join in the sweet redemption song. (Chorus)
LANDKJENNING 