Mirjams eldre bror Norolf N. Daastøl
– var en kjær bror av Mirjam og kjær onkel for barna i den neste generasjon; minnene er sterke om ham, som fikk en slik spesiell livsvei. Mirjam var av ulike årsaker sterkt bundet til sin litt over 2 år eldre bror. De stod sammen i oppveksten som de 2 eldste av 4 barn som fikk vokse opp. Norolf, med mellomnavnet Nathan, ble født i Harstad 1. november 1923, byen der våre besteforeldre var prestefolk før de i 1924 ble kalt til tjeneste i Kristiansund, Mirjams fødeby
Hun hadde ytterligere to brødre, først eldstebroren Elias, født i 1921, men som ble smittet av tuberkulose og døde i juni 1926, knapt et halvt år etter at Mirjam var født 30. desember 1925. Da var Elias bare 4 år og vel 7 måneder gammel. I 1930 fikk hun lillebroren Hans, med mellomnavn Mong. Mong var deres mor Ingeborg Sofies pikenavn fra stedet Mong der hun kom fra, beliggende noen kilometer østenfor Egersund sentrum. Som siste medlem av familien Daastøl fikk Mirjam lillesøsteren Reidun, født i Kristiansand i 1936; Mirjam fortalte mange ganger at det var hun som fikk avgjøre søsterens navn.
Norolf besatt usedvanlige evner, især på det musikalske felt. Det er stor sannsynlighet for at han fikk disse evner i arv især fra mors side, da hennes far og Norolfs bestefar på Mong Nikolay Elinius (1856-1935) skal ha vært svært musikalsk. I denne forbindelse må nevnes at det bibelske navnet Nathan, som Norolf ble gitt ved sin metodistiske dåp, etter profeten Nathan, som djervt konfronterte kong David med synd, slik det berettes i 2. Samuelsbok 12. kap., også hadde vært i bruk i slekten på Mong. Historien er forklart annet sted her – men historien er kort at Nikolays farfar og den første av slekten som bosatte seg på Mong, var Ommund Natansen, f. 1780. Han var sønn av Natan Torgeirsen Solli (f. 1745) og Guri Kristiansdatter Mysse (f. 1742), begge fra strøk flere mil oppe i heiene fra Hauge i Dalane og ganske nær Moi-traktene.
Fra Norolf var temmelig ung var det musikken som fengslet ham; han forteller selv fra de tidligste skoleår, som i tiden i Kristiansand, der familien bodde fra 1933 til 1938, at han i skoletimene kunne sitte og skrive musikk-noter, istedet for å følge med i geografi-faget. Og etter dette, da familien i 1938 flyttet til Halden, var han som 15-16-åring med og innstallerte det nye orgelet i metodistkirken der. Da han var 17 år gammel – i 1941, året etter krigsutbruddet – reiste han inn til Oslo for videre utdannelse ved musikk-konservatoriet.
Det må sies at Mirjam hadde et spesielt nært forhold til ham. Især i perioden da familien bodde i Kristiansand fra 1933 til 1938, reiste familien gjerne til Flekkefjord og til farmoren på Daastøl på sommerstid; gården Daastøl, dit man kommer ved å ta av fra fylkesveien på Kvanvik, litt vest av Flekkefjord by, var stedet der Andreas vokste opp. Farfar Elias gikk bort i 1931, men farmor Grethe Remine levde til 1939 og de to eldste, Norolf og Mirjam, var mye på Daastøl-gården. Der traff de også sammen med flere av deres kusiner og fettere og knyttet bånd for livet.
Norolf bodde det siste halvannet året av sitt liv på Hidraheimen ute på Hidra, men ble ført inn til sykehuset i Flekkefjord, der han gikk bort torsdag 13. februar 2014, 90 år gammel. Han ligger begravet i graven til sine foreldre på kirkegården på Austad, rett utenfor Flekkefjord sentrum.
Mer vil føyes til på denne siden etter hvert;
– under ser vi Mirjam sammen med Norolf ved et besøk hos ham på Sira ved Flekkefjord i slutten av juli 2011;
– og les videre om onkel Norolfs liv her :
LANDKJENNING 