Olaf og Kari Tønset – venner av Mirjam og Iver Emanuel og aktive i Metodistkirken på Kongsberg
– har vi forsøkt å finne mer omkring; og noe har vi funnet. Og enda mer huskes om dette spesielle ekteparet bosatt nede i Kristian IVs gate. Da familien Høy ankom Kongsberg i august 1962, ble det også arrangert velkomstfest, noe som er referert annetsteds på «landkjenning». Denne velkomst skjedde samtidig som det ble tatt avskjed med den «avgående» presten Hans Lillethun og hans hustru; han inntok dette året pensjonistenes rekker og skulle bosette seg på Jevnaker. I 1962 var Olaf Tønset legleder i menigheten – den som var valgt til å være menighetens første kontaktmann, ved siden av presten. Først tar vi med noe som er funnet om Olaf i en bok om NSBs personale (Norges Jernbanepersonale) fra 1959 og som viser at Olaf på det tidspunkt – og flere år senere – jobbet som linjemontør ved jernbanen :


Olaf, egentlig Olav, og med mellomnavnet Ingvar, var født på Røros 2. oktober 1913; kona Kari Aslaug f. Aukrust så dagens lys i Salt Lake City i USA 25. august 1907.
Ekteparet var aktive i Metodistkirken i de årene fra 1962 til 1968 familien Høy bodde der, ikke minst gjalt det Olaf, som huskes godt for hans klare tenor i kirkens kor, der han utgjorde tenor-rekken sammen med Iver, og den aktverdige Sigvart Westberg. Han var forresten bestefar til den kjente sopran Ellen Westberg Andersen. Bass-rekken utgjordes blant andre av Ole-Jacob Jensen, svært kjent og kjær for oss, samt Harald Moen, far til Georg Moen og Ingrid Moen. Allerede 9 år før Høy-familien kom til Kongsberg, ble Olaf valgt til formann i sangkoret (1953), mens Harald Moen ble nestformann.
Olaf var linjehåndverker ved jernbanen; hva som opprinnelig bragte ham til Kongsberg, er ukjent, og 16. januar 1946 ble han forlovet med Kari Aukrust, hvis mor var Elise Wad, av den kjente Kongsberg-slekten Wad (for det neste slektsledds ble ved slutten av 1920-tallet en ekstra «d» tillagt, til «Wadd»). 7. august samme år giftet de seg i Oslo og må ha etterhvert ha flyttet og etablert seg på Kongsberg. Da familien Høy kom til Kongsberg i august 1962 bodde Kari og Olaf i Kristian IVs (Kvarts-) gate 34, ikke mange hundre meterne fra prestegården i Kirkegaten 25; og for Høy-familiens del var det spesielt at de åpnet stua si hver tidlig lørdagskveld for at de to sønnene Høy kunne få se barne-tv hos dem – dette før Høy-familien fikk sin egen TV, som må ha vært i 1965, for øvrig en gave fra en i menigheten.
Og det interessante må nevnes her, at det nok var Kari som hadde forbindelsen til Metodistkirken borte i Rogstadbakken; historien vil ha det til at Karis far Eiliv Aukrust, født i Lom i november 1876, kom til Kongsberg og møtte der Elise Wad, født på Kongsberg, også det i november 1876. Elise var datter av sølvverksarbeider Anders Wad, født på Kongsberg i 1836, og hustruen Gunhild Jacobsdtr. Rustan fra Eker, født 1837.
Anders Wad ble tidlig medlem av metodistmenigheten på Kongsberg; denne ble stiftet 5. oktober 1873, han var ikke blandt de aller første, men allikevel ganske tidlig ble han med blant metodistene; og da han gikk bort 29. desember 1916, 80 år gammel, var han det eldste dalevende medlem. Og slik «stemningen» tidligere hadde vært mellom «Methodistene» og den lutherske Statskirken – mer konfliktfylt enn det senere ble – var det å regne med at hustruen Gunhild også var med i samme kirken – at de stod sammen om et slikt «radikalt» skritt å melde seg inn i et temmelig ny-etablert kirkesamfunn, slik det gjalt for Norge i det hele.
Historien om Eiliv Aukrust og hans liv sammen med Elise er i seg selv svært interessant å følge, da de opphold seg noen år i USA, fra en gang i begynnelsen av hundreåret og til ca. 1909. De bodde i San Francisco under det kraftige jordskjelvet der i 1905. Senere må de ha flyttet til Salt Lake City i staten Utah, der Kari ble født 25. august 1907. En bror, Gunnar, ble født samme sted året før. I 1909 var de tilbake i Norge og festet deretter rot på Kongsberg. De etterfølgende år fikk ekteparet Aukrust flere barn. Etter tilbakekomsten til Kongsberg drev Eiliv en snekkerskole noen år, samtidig med snekkerverksted og også med tilbud av engelskkurs, før han etter en tid gikk over i yrket som «våpenarbeider» på Kongsberg Våpenfabrikk. Ikke minst interessant er det å vite at også Karis foreldre begge var med i metodistmenigheten – dette ser vi i det korte bildet som tegnes av Eiliv i «Laagendalsposten» for 30. mai 1952, etter at han gikk bort 22. mai, 75 år gammel – les det i linken nedenfor. Her er nevnt at pastor Ragnar Larsen i Metodistkirken forrettet – han endret i løpet av den følgende året etternavnet til Heitun, som han senere ble kjent under. Det ble også fortalt interessant fra Eiliv Aukrusts liv i et minneord som stod i samme avis for 23. mai 1952, dagen etter bortgangen – les også dette i linken nedenfor.
Det samme spesielle inntrykk av familien Aukrusts nære tilknytning til metodistene på Kongsberg får vi ved å lese det minneordet etter Elise Wads – Karis mors – bortgang bare knapt 3 år etter, 7. april 1955, skrevet av den samme metodistpastoren, da med navnet Ragnar Heitun; dette stod på trykk i «Laagendalsposten» for 15. april 1955 – les også dette i linken nedenfor;
– les disse sider om Kari Tønsets familie-relasjoner på følgende sider :
Her må til slutt nevnes to forhold som bør være av stor interesse for lesere av disse linjer; det første berører det forhold at Karis far, Eiliv Olavson Aukrust, var onkel til den kjente forfatter Olav Aukrust (1883 – 1929), eldste sønn av Eilivs storebror Olav Olavson Aukrust, han var født i Lom i 1851 og dermed ca. 25 år eldre enn Eiliv. Olav var, slik som hans egen diktersønn, en mann av utpreget litterære interesser, han hadde f.eks. i sin ungdom deltatt to vintre ved Christopher Bruuns folkehøgskule, og senere et rikt virke i sine hjemtrakter, samtidig med bondedrift på Aukrust-gården i Lom. Han gikk bort der i 1931 – denne bemerkelsesverdige mann, som også må regnes blant de kirkelige grundtvigianerne, kan du lese mer om her på nettstedet «borgerskolen.no»; det særmerkede med disse 2 brødre var at de var vokst opp med en mor, Kari Halvorsdatter f. Ofigsbø (1830-1904), som var ivrig blant Haugianerne i sin hjembygd. Og hun var Kari Tønsets farmor (hun var oppkalt etter henne) og samtidig også dikteren Olav Aukrusts farmor; dikteren hadde de første barneårene vokst opp sammen med henne hjemme i Lom, noe som preget ham resten av hans liv. Dermed var dikteren og Kari søskenbarn på farssiden. Men aldersforskjellen mellom disse 2 var stor – hele 24 år.
Her må tas med at Olav selv bodde en kort tid på Kongsberg høsten år 1900, da han var 17 år og hadde kommet inn Skogskolen, men ble tvunget til å slutte etter kort tid, da en truende sykdom, ledd-tuberkulose, meldte seg. Bare knapt 10 år senere kom onkelen Eiliv til Kongsberg med familien og slo seg ned i en gate ikke langt fra Skogskolen. Det må også bemerkes at Eiliv, far til Kari, selv var litterært interessert og bevandret, noe som også kan ha vært bevirket gjennom storebroren Olav hjemme i Lom og gjennom dikteren Olav, som faktisk bare var vel 6 år yngre enn onkelen.
Det siste moment som trekkes frem omkring ekteparet Kari og Olaf Tønset, er ikke mindre interessant, siden det vedrører familien Høys liv på Kongsberg i en litt videre betydning; det knytter seg til nettopp avisen «Laagendalsposten», som drev sin virksomhet i nabogården til Metodistkirkens prestebolig i Kirkegaten 25. Karis mor Elise f. Wad hadde en ca. 4 år eldre bror, Karl Andersen Wad (f. 1872), som rundt århundreskiftet jobbet som faktor (setter) i Kongsberg Blad, byens eneste avis. Da han også var skrivefør, men ikke kom til med egne innlegg slik han håpet og ønsket, startet han i midten av 1903 like godt sin egen avis og kalte den «Laagendalsposten». Denne drev han som redaktør frem til sin bortgang 19. februar 1928 – bare 55 år gammel; da overtok sønnen Edwin Wadd (f. 1900) stafettpinnen. Her må nevnes at i forbindelse med Karl A. Wads begravelse den 25. februar er følgende referert i den konkurrerende avisen Kongsberg Tidende tirsdag 28. : «Redaktør Wads begravelse foregik lørdag fra avdødes hjem under sjelden stor deltagelse. Håndverkerforeningen var fremmøtt med florombundet fane. Efter salmen «En dalende dag, en stakket stund» var sunget, talte methodistforstander Aarvold. Han gav et meget vakkert billede av avdøde. Forstanderen hadde ofte besøkt ham under hans sykeleie og avdøde hadde bedt ham om å bringe venner og kjente en siste hilsen og fortelle dem at han var fortrolig med å vandre herfra».
Dette var igjen et vidnesbyrd om den nære forbindelsen med Metodistkirken på Kongsberg, der pastor Lars M. Aarvold var den som var kalt til å forrette – både i kirken og etterpå ved graven. Aarvold hadde for øvrig flere år tidligere (fra 1929) betjent Iver Emanuels moder-menighet i Kragerø. Ved samme begravelses-samvær ble det på Wads kiste nedlagt krans også fra metodistmenigheten ved Joh. Thorgersen «som takk for all støtte gjennom årrekker».
Ved å gå videre blir det mye familie-forbindelser å holde orden på, derfor la det rekke med å ta med at Edwin Wadd, Karl A.s sønn, som var avisens redaktør helt fram til 1973, dermed var Kari Tønsets fetter på morssiden, siden deres foreldre var søsken. Og at Edwins yngre søster Gerd (f. 1910) var gift med annonsesjef Reidar Hermansen og de to dermed var foreldre til de 4 Hermansen-guttene som var Høy-guttenes naboer, siden den familien hadde leilighet i 2. etasje i Laagendalspostens bygg. I den andre delen av 2. etasje bodde selve redaktør Edwin Wadd og vi kan huske ham på rolige dager sitte på hjørnebalkongen og blåse i en type fløyte. Vi har flere historier knyttet til naboskapet med Wadd-/Hermansen-familien.
Helt til slutt på denne siden må taes med at etter Edwin Wadd bortgang 14. februar 1980, var det ved bisettelsen fredag 22. februar metodistpastoren Tryggve (Trygg) Isaksen som forrettet. Dette forteller oss at også den generasjonen – og han som var Karis fetter – fremdeles hadde tilknytning til metodistene.