Knut Severin Vik – Iver Emanuels gode venn og støtte tidlig på 1970-tallet

– inntil han gikk bort 80 år gammel sommeren 1972; det var derfor ikke lenge de to fikk ha med hverandre å gjøre; allikevel – de ble kjent i nettopp den perioden etter at Iver ved Metodistkirkens årskonferanse i 1971 ble innvilget et friår for å bestemme sin videre kurs.

Knut Vik var kjent i vide kretser både fra sitt virke som politiker innenfor Arbeiderpartiet, herunder som mangeårig lokalpolitiker på Osterøy og fra sitt virke på Stortinget i flere perioder, men også fra sitt engasjement innenfor organisasjonen Norges Kristne Arbeideres Forbund (NKAF) og innenfor Blå Kors. Spesielt når det gjalt NKAF ble kontakten tidlig knyttet mellom Iver og Knut Vik – det samme gjalt med sogneprest Olav Totland i Nykirken, som var landsformann i NKAF nettopp fram til 1972, som var det året Iver ble nærmere knyttet til organisasjonen. Les mer om Olav Totland på annen side her.

Noe er raskt å finne om Knut Vik på nettet, og som helt kort er referert nedenfor, men les her andre interessante opplysninger om ham;

«Knut Severin Jakobsson Vik (23 februar 1892 – 16. juli 1972) var ein norsk politikar frå daværande Bruvik herad som representerte Arbeidarpartiet på Stortinget.

Vik var son til ein småbrukar og vegsoppsynsmann. Sjølv arbeidde han i ulike tenester fram til 1925, då han fekk seg arbeid på kalksteinsbrotet Skaftun i heimekommunen.

Frå 1942 til 1951 var han arbeidsformann i den same gruva.

Vik var medlem i Bruvik heradsstyre frå 1931 til -40. Etter 2. verdskrigen var over vart han vald til ordførar, eit ombod han hadde til 1957.

Både i 1952- og 1953-sesjonen møtte han på Stortinget, fram til 18. juli 1953 som vararepresentant for statsråd Jacob Pettersen, etter den dag som fast representant då Ole Rong døydde.

Valperiodane 1954-57 og 1958-61 hadde Vik fast plass på Tinget. I alle år som stortingsrepresentant var ham medlem i Protokollkomiteen, åra 1954-61 var han sekretær i komiteen.