LANDKJENNING

– er en talemåte vi først og fremst minnes fra vår far Iver Emanuel; uttrykket ble oftest brukt i vår familiære sammenheng, der han kom med innsigelser omkring det at barna – en eller flere – ønsket å se noe underholdende på fjernsyn, f. eks. sport, noe som alltid var helt uaktuelt for vår far; han lot oss oftest, naturligvis i samråd med vår mor Mirjam, få spille bort vår tid på , men ikke uten at han først hadde sagt klart ifra at «jeg ønsker ikke å kaste bort dyrebar nådetid».

Dette vakte også straks tanker hos oss, da vi oppdaget med hvilken konsekvens han fulgte dette prinsipp. Og hvilken sannhet ligger det ikke gjemt i talemåten, når vi selv etter mange års levetid ser at tiden vi har til disposisjon i grunnen er kort – den kommer aldri tilbake til oss – og hvor viktig det derfor er å benytte tiden vår rett;