Solveig og Gudmund Harkestad

– var venner av våre foreldre helt tilbake fra 70-årene, etter at Mirjam og Iver Emanuel forlot Metodistkirken og tjenesten endret seg; vi husker Harkestads med tilhold i Pinsemenigheten Filadelfia i Øvregaten i Bergen, det sted der vår far første gang møtte Gudmund, og gjerne deres ektefeller også var med.

Våre foreldre og ekteparet Harkestad holdt kontakten i alle år og synes å ha hatt svært mye til felles; enkle mennesker fra enkle kår, noe som synes å ha preget dem gjennom hele livet. De var også til stede i hverandres møter, der vi husker Gudmund Harkestads klare tale og vakre sang.

– om vår fars og Gudmunds enkle og direkte måte å være på, et særtrekk og en egenskap de synes å ha delt, kan det eksempel nevnes at selv en enkel telefonsamtale kunne bli en minnerik stund, slik som når Gudmund kunne ringe og synge en kjær evangelisk sang over telefonen. Der kjente vi igjen vår egen far.

– mer om dette vennskap vil bli beskrevet;

– da Gudmund Harkestad reiste hjem i 2013, var vår far til stede i begravelsen og skrev også et minneord etter vennen Gudmund i avisen Dagen; dette kan du lese her :