LANDKJENNING

– er et kjent par for oss barn; våre foreldre ble kjent med Sonja og Arne den gang de var ansatt i Sigerfjord i Vesterålen frem til 1954.

Siden, da vi var flyttet til Bergen i 1968, ble kontakten mellom familiene opptatt. Arne var bestyrer ved Indremisjonshjemmet i Hollendergaten fra 1970 til 1973. Et hjem for enslige, vanskeligstilte menn, ofte under alkoholens herredømme og forbannelse.

Arne var en inderlig person, vi husker hans lune og varme smil. Han passet utmerket som bestyrer nettopp i en slik sammenheng, da han som menneske var kontaktskapende og kunne samtale med og hjelpe dem han møtte. Mange kan sikkert bevitne hva kontakten nettopp med Arne Andersen har betydd for dem i en vanskelig livssituasjon.

Sammen med fruen Sonja sang de ofte sammen i møte-sammenheng, Arne med sitt trekkspill, som han trakterte veldig fint. Men han var kyndig på mange praktiske måter. Vennskapet mellom dem og våre foreldre gjorde sitt til at da brødrene Øyvind og Arvid sommeren 1971 hadde gått til innkjøp av en scooter av typen Vespa, tilbød Arne seg å hjelpe dem med å gå over maskineriet på scooteren. Det gjorde han fra Hollendergate-hjemmets verksted beliggende i et trangt smug på baksiden av «Hollender-hjemmet», som kaltes «Søtholet».

Der demontertes motoren på scooteren og han viste brødrene på en kyndig måte hvordan denne skulle overhales. Naturligvis var det Arne som stod for selve arbeidet. Siden Arvid gikk på Katedralskolen i Kong Oscarsgate og Øyvind gikk på Handelsgym ved Byporten, var veien kort til Arne etter skoletid.

Hvordan vennskapet mellom Andersens og våre foreldre først oppstod, gjenstår å finne ut av; men at det var kjært og nært, kan vi bevitne. Flere ganger besøktes vi, og vi som hel familie var en gang invitert hjem til dem i deres leilighet beliggende i kjelleretasjen til bedehuset øverst i Fløenbakken. Da mener vi jan var blitt bestyrer for Indremisjonens sykehjem i Fridalen. Siden begge familier var sang-glade, ble Arnes trekkspill naturligvis trukket fram og det ble sunget.

De hadde ikke barn selv, men var svært barnekjære, kan vi huske.

– mer om Sonja og Arne vil bli beskrevet etterhvert; også bilde av ham/dem vil vi fremskaffe.