Frantz Ingebrigtsen – forkynner i Blå Kors, Bergen Krets, og en god venn av Iver Emanuel,

– er kort beskrevet i det historiske tilbakeblikk på Blå Kors i Bergen i forbindelse med organisasjonens 100 års jubileum i 2008, ført i pennen av tidligere BT-redaktør Kjartan Rødland.

Her står følgende å lese : «Han er en mann med frimodighet og styrke», var det Blå Kors venner som sa om Frantz Ingebrigtsen, som i 1966 var ansatt som forkynner i Det Vestlandske Indremisjonsforbund. Det var en attest som tiltalte dem. Og fra 1971 ble Frantz Ingebrigtsen kalt som reisesekretær i Blå Kors Bergen Krets. Det var en vurdering ingen skulle angre på.

På sett og vis representerte Ingebrigtsen mye av det som preget Blå Kors i Bergen. Han hadde praktisk erfaring fra livet, han drev mekanisk verksted på Ladegården, og han var levende engasjert i hjelpearbeidet for de rusmiddel-skadde, «guttene», som han gjerne sa.

Omsorg for sjelen og omsorg for mennesket og kroppen hørte naturlig sammen.

Så ble han både bysekretær og redaktør for Månedsbladet, han fartet rundt på møter, han formidlet ånd og han skapte fornyelse, både i ånd og praktisk arbeid – ikke minst i virket blant de unge.

Men han hang aldri fast i fortiden. Da det ble åpnet adgang til lokalradio, fant han en plass for Blå Kors i det allsidige miljøet omkring pinsevennenes Radio Tabernaklet, han brukte lydbånd og kasetter til å formidle budskapet. Han fikk dessverre ikke selv oppleve neste tekniske vidunder, at tale-kasettene ble lagt ut som MP3-filer på internett, men i dag er det mange unge som får stifte bekjentskap med hans talekunst på den måten».

– men også vår egen far, Iver Høy, skrev om sin venn Frantz Ingebrigtsen :

Så tidlig som først i 70 årene hørte jeg om Frantz. Noen sa : «Han må du kontakte ! Han har en frimodighet og styrke du må lære å kjenne».

Den gang arbeidet Frantz som sekretær i Indremisjonen.

Det varte ikke lenge før kontakten med Ingebrigtsen utviklet seg til et mangeårig, rikt samarbeid og fellesskap. Han så tydeligvis behovet for åndelig fornyelse for alt Guds folk. Men han så mere : hans omsorg omfattet mennesker med rusproblemer.

Han drev selv et mekanisk verksted på Ladegården. Og her var det ikke bare mekanikk og reparasjoner det dreide seg om. Hans omsorg hadde med guttene å gjøre og hans tro nådde også omsorg for legemet.

Ikke få fikk han salve med olje etter Herrens ord til helbredelse – og lede til Frelseren.

Frantz skrev dikt. Det hendte at et dikt uttrykte en hilsen til en venn.

Det ble riktig for Frantz å gå inn i Blå Kors som bysekretær og redaktør av Månedsbladet. Så fartet han rundt på møter og alle la merke til denne Jesus-disippelen. Han markerte seg og han formidlet ånd. Det er sterkt.

Blå Kors i Bergen var Frantz Ingebrigtsen. At han fikk i stand Blå Kors Kvarteret over Radio Tabernaklet, utgjorde et nytt og levende talerør for Blå Kors sitt arbeid.

I Frantz sin virketid så vi mye ungdom på møtene. Han tente dem i brann for Jesus. Dere skulle ha sett samlingen av tale-kasetter han fikk produsert for Blå Kors. De sendte han rundt om og disse åpnet nye dører for Guds sak langt utenfor Bergensområdet.


Venner hadde Han blant alt Guds folk – og politisk fra ytterste høyre til radikale venstre. Derfor blåste en åndelig vind over hans virke.

Nå er han ute av striden for Jesus her og han har satt dype åndelige spor etter seg. Han har etterlatt seg et tomrom.

Velsignet være hans minne.