Iver Emanuel Høys kjære pastor-kollega Paul G. Sundar

– er naturlig å nevne i denne sammenheng; de to var mangeårige gode venner og kollegaer; i våre foreldres bryllup som stod i Kragerø 22. juni 1951, var Paul Sundar Ivers forlover;

– flere minner er viktige å hente fram i en slik sammenheng; sammen gikk de på Metodistkirkens teologiske Seminar/Skole på Øverås i Gøteborg. Selv om Paul Sundar med sin frue Sigrun høsten 1951 forlot Norge for en tjeneste som misjonærer i Liberia, holdt våre foreldre kontakt. Også etter at tjenesten i Metodistkirken for Ivers del sluttet formelt i 1972, var de i forbindelse.

Det er her verd å nevne at Paul Sundars hustru Sigrun var datter av metodistpastor Josef Walaas og hustru; og som vi vet var Josef Walaas og vår morfar Andreas Daastøl nære venner og preste-kollegaer. Etter Andreas’ bortgang i 1962, var det Josef Walaas som skrev minneordet etter ham i Kristelig Tidende. Dette kan du lese her :

En begivenhet i ungdomstiden er også verd å merke seg, nemlig at Iver kjøpte Pauls seilbåt sommeren 1949; denne ble seilt av Paul selv fra hans hjemby Horten og ned til Ivers hjemby Kragerø. Vi har bilder av båten, også med Mirjam og Iver sammen på seiltur, antakeligvis sommeren 1950, da de var nyforlovet. Karsten, Ivers nesten 6 år yngre bror, var den som i større grad overtok ansvaret for båten, da kalt «Balilla», siden Iver i august 1949 ble sendt nord til Sigerfjord i sin første ansettelse. Bilder av båten vil du se her.

Den gang Paul Sundar og hustru i 1976 kom tilbake til Norge etter endt misjonstjeneste i Liberia, ble Sundar rektor ved Metodistkirkens presteseminar i Bergen; i Mirjams og Ivers gjestebok finner vi besøk av ekteparet Sundar 21. oktober 1980, vel ett år etter at Mirjam og Iver hadde flyttet inn i nytt rekkehus i Jonstadveien 19 i Fyllingsdalen. Hilsenen lyder : «Hjertelig takk for en fin ettermiddag ! Guds signing over hjem og familie !» – og den er undertegnet kun «Paul. Sigrun».

Vi har bilder fra Ivers tid på Øverås i Gøteborg og litt informasjon om deres år der – med studier, idrettslige aktiviteter, studentreiser rundt i ulike menigheter i Norge og også virksomhet i lokalmenigheter nær Göteborg. Iver Emanuel var ingen utpreget idrettsmann, noe derimot Paul Sundar til fulle var. Fotball var en kjær avkobling på Øverås, så mye at rektoren måtte minne studentene om Pauli ord til Timoteus i 1. brev kap. 4 vers 8 at «den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nu er, og for det som kommer». Den yngre pastor-kollega Per Braaten beretter hva han senere hadde hørt om dette, for en annen kjær medstudent til Paul og Iver, Harald Wessel Nørberg, hadde svart på dette med å skrive følgende på selve ballen : «den legemlige øvelse er nyttig». Punktum.

Nå må det sies at det strevsomme liv Iver – og ganske sikkert de andre av studiekameratene – hadde gjennomlevd i ungdommen, herdet ham for tunge oppgaver som ofte var unge metodistpredikanters lodd rundt om i tjenesten i menighetene – lange reiser, enkle og ofte dårlige transportmidler tilgjengelig, samt fysiske oppgaver knyttet til vedlikehold av prestebolig og kirke. Les mer om dette under beskrivelsen av Ivers oppvekst-år i Kragerø.

Vi må også ta med at i Ivers dødsannonse inntatt i flere aviser etter hans bortgang 6. mai 2020, står nevnt at eventuelle gaver ved denne anledning heller enn blomster kunne sendes til Metodistkirkens Misjonsselskap, merket «Liberia»; og sammenhengen her er klar : Liberia var Pauls – hans gode venns – misjonsfelt.

– men over til Paul Sundar; her kan du lese litt om hans begivenhetsrike liv, artikler og minneord tilsendt oss fra Paul Sundars yngste datter Heidi Elisabeth :