LANDKJENNING

– Iver Emanuels nære kollega – og en artikkel hvis innhold viser hvor nær Johnny og Iver stod hverandre :

I forbindelse med en ny forståelse av metodistisk dåpssyn, basert på dokumentet «By Water and Spirit», fremlagt på kirkens Generalkonferanse i mai 1992, har jeg registrert følgende : Dokumentet tar det som en selvfølge at Metodistkirken ikke lenger er en typisk vekkelseskirke, men er blitt et velregulert verdensomspennende kirkesamfunn med institusjonspreg.

I dokumentet om metodistisk dåpssyn tas til inntekt den utvikling som metodismen er dominert av i amerikansk kirkeliv. Denne utvikling inkluderer optimisme på menneskets vegne – det gjelder teknologi, vitenskapelige oppdagelser og utdanning og forskning. 1 dette intellektuelle miljø er det gamle evangeliske kall ti omvendelse og åndelig gjenfødelse nesten blitt borte.

I stedet har man skjøvet tyngdepunktet lfa en vekkelses – erfaringskristendom til en mer objektiv, sakramental nådemiddelkristendom. Dette gir seg klart utslag i synet på dåpen.

Jeg vil her aktualisere det som har vært ett av de særtegn som har fulgt metodismen helt fra starten av, nemlig DE ÅNDELIGE ERFARINGER og deres konsekvenser for kirkens tro og praksis. Og jeg tar mitt utgangspunkt i John Wesleys eget liv og de åndelige erfaringer han gjorde, spesielt i 1725, 1738 og 1739. Jeg kunne ha tatt med mange flere, fordi John Wesley var en søker hele sitt liv etter åndelige erfaringer.

Og dette på bakgrunn av samtidens religiøse liv hvor troen hadde mistet sitt innerste liv og hvor kristentroen var blitt redusert til et moralsk forsøk på å leve kristenlivet og at men hadde et rimelig forhold til eksterne kirkelige ritualer !

1725 ble på mange måter et vendepunkt i John Wesleys liv. Bakgrunnen var hans lesning av Thomas a Kompis bok : «Kristi etterfølgelse», og Jeremy Taylors bok : «Regler og øvelser for et hellig liv og en hellig død». Det var særlig Taylors dyptgående krav om «hensiktens renhet» som vekket Wesley.

Det var i 1725 Wesley for alvor bestemte seg for å bli prest og han ordineres til diakon 19. sept. 1724. Flere år etterpå skriver han i sin dagboka :

«Jeg tar jord og himmel til vitne at når biskopen la sin hånd på meg, ofret jeg meg selv til martyr for Ham som hengte på korset for meg».

Så kom 24. Mai 1739. Vi kjenner godt Wesleys egen beskrivelse av hva som hendte. Erfaringen han opplever er på mange måter en «evangelisk omvendelse» hvor rettferdiggjørelsen av tro blir levende og en trosvisshet blir gitt ham – og en levende tro på Guds rettferdiggjørendc nåde i Jesus Kristus.

Det er ingen tvil om at i den metodistiske tradisjon står Wesleys opplevelse som eksempel på Paulus erfaring på Damaskusvcien og Augustins omvendelse i Milanoparken. Augustins velkjente ord :

«Du o Gud har skapt oss til deg og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg».

Augustins sannhetstørst og tørst etter salighet og fred kan godt sammenlignes med Wesleys uro og søken for 1738. Men å tale om Wesleys omvendelse i dette ords vanlige betydning i kristen sammenheng kan vi neppe gjøre. Det var heller en erfaring av et dramatisk klimaks i hans åndelige utvikling.

Det er vel å merke seg at Wesleys dagbok stadig forteller om stunder av åndelige depresjoner også de 6 måneder etter 24.mai 1738. Aldergate-opplevelsen ble en av flere erfaringer på hans vei fra en misjonær til en evangelist.

1. jan. 1739 var det kjærlighetsfest i Fetter Lane-selskapet. Dette selskapet var et apostolisk-hernhutisk-wesleyansk selskap innen Church of England. Omkring 60 mennesker var samlet til samtale, bønn og tilbedelse. I denne samlingen skulle den unge garde vekkelsespredikanter få oppleve det Whitefield kalte «i sannhet en pinseopplevelse». Det store vekkelsesåret 1739 ble innviet med bønn og en spesiell opplevelse av Åndens kraft.

«Omkring kl. 03. om morgenen, mens vi holdt ved i inntrengende bønn, kom Guds kraft mektig over oss i en slik grad at mange ropte ut i overstrømmende glede og mange falt til marken».

Åndelige erfaringer kan ofte misforståes. Bakgrunnen for dette ligger ofte i likegyldighet og lite kjennskap til den Åndens verden Wesley levde i.

Men ingen teoretiske bortforklaringer kan benekte det faktum at de åndelige erfaringer vår kirkefar opplevde ble utgangspunkt for en forvandlingsprosess i mange menneskers liv på den tiden. Og de åndelige erfaringer brakte ny mening og kraft til Wesleys forkynnelse.

Åndelige erfaringer kan ikke bare misforståes. Det vil alltid være sterke krefter som taler og arbeider imot opplevelsens virkelighet og resultater. De kan bli forringet og sett ned på av ritualister, kalt svermeri og spottet av verden. Og snart ligger veien åpen for religiøs formalisme og en ny sekulariseringsprosess ! Og hva verre er : Den religiøse opplevelse knyttet til omvendelse, vekkelse og overgivelse blir avvist til fordel for en voksende og utviklende erfaring knyttet sammen med en viss kunnskap og aktivitet.

Den forvandlende åndelige erfaring og den kristne oppdragelse og fostring ble adskilt ! I John Wesleys liv og erfaring ble disse to elementer forent. Hos ham var det ingen motsetning mellom den øyeblikkelige åndelige opplevelse og en modningsprosess gjennom fostring og undervisning.

Skulle en kristen nå målet for sin utvikling, nemlig «kristelig fullkommenhet», eller «modenhet», måtte det motta en virkelig erfaring av gud, en erfaring av Mesterens nærvær, slik som de to Emmausvandrere opplevde det. Men denne Gudsopplevelse måtte få vokse og modnes gjennom fostring og undervisning så «Kristuslike» mennesker kunne bli det endelige resultat. Fra denne personlige erfaring sprang også evangeliets forvandlende makt og kraft ut til samfunnsliv og menneskeliv. Gudserfaringens dybde ble manifestert i sin breddevirkning.

I vår tid er den åndelige opplevelse og erfaring på nytt i fokus. I alle kirkesamfunn, både blant yngre og eldre, er lengselen sterk etter virkelig åndelige erfaringer. Det tørre, intellektuelle klima har skapt denne lengsel. Og vi har fått «karismatisk vekkelse» og «Toronto bevegelse» og mangfoldige åndelige manifestasjoner i deres fotspor.

Leslie Davison skrev engang : «Det er mulig at de første metodister ikke ventet å kunne ta imot de åndelige gaver, eller kanskje ikke ønsket dem heller, og av den grunn skapte intellektuell eller åndelig blokkering mot å ta imot dem».

Vi kan selvsagt ikke vite om de ikke ville ta imot dem, men det er et faktum at de ikke ventet å få dem. Det de ventet å få via en pinseopplevelse, var helliggiørelse.

At John Wesley var døpt i Den Hellige Ånd sammen med de fleste, for ikke å si alle av hans predikanter, kan det ikke være tvil om. Den metodistiske vekkelse var tydelig åndsbåret.

Når ble John Wesley døpt i Den Hellige Ånd ? Leslie Davison antyder muligheten av at John Wesleys omvendelse fant sted i 1725 og at han ble døpt i Den Hellige Ånd i Aldersgate street 2.mai 1738. Det som hendte senere var at han ble fylt av Ånden ved flere tilfeller.

Vi skal imidlertid merke oss at John Wesley aldri beskrev noen av disse opplevelsene som å bli døpt i Ånden. Hans lære om en åndelig opplevelse etter omvendelsen innebærer mere en momentan eller gradvis helliggjørelse virket av Den Hellige Ånd.

Og vi må huske på : de første metodister hadde ingen terminologi fra pinsevekkelsen, den karismatiske vekkelse eller Torontobevegelsen. Deres referanseapparat var den nytestamentlige forkynnelse og

menighetsliv ! Hva må vi så kreve av konkrete resultater av åndelige erfaringer ? Wesley knesatte prinsippet : «Et tre skal kjennes på sine frukter».

Og enhver sannhet skal prøves på fire prinsipper : Skriften, tradisjonen, fornuften og samvittigheten.

Den metodistiske vekkelses verdi ble da også sett på i kraft av sine resultater. En åndelig fornyelse i dag, sprunget frem av ekte, åndelige erfaringer, må vurderes etter de praktiske resultater. For det kan være vanskelig ofte å registrere hva som er legemlige, sjelelige og åndelige manifestasjoner – og som er forbigående fenomener.

Den metodistiske vekkelses resultater kan i stikkords form nevnes slik :

EN NY SANG ble skapt. Evangeliets grunnsannheter fikk en lyrisk form på sangbare folkelige melodier. Sangene tolket det bibelske budskap og mange som var redde for Wesleys forkynnelse ble vunnet for Gud gjennom metodistenes sang.

ET NYTT SYN PÅ PREKENEN ble fremmet. John Wesley understreket prekenens hensikt og formål. Dette ledet predikantene utenfor sognegrensene, dit hvor folket var. Og selv om det var mange fordommer som måtte overvinnes første gang Wesley prekte på et friluftsmøte, ble det snart en vanlig foreteelse.

En åndelig fornyelse i dag vil overprøve pastorer og predikanters arbeidsformer. Og omprøvingen vil berøre selve prekenens innhold og form.

ARBEIDSLØSHETEN BLANT KRISTNE LEGMENN ble sterkt redusert fordi legfolkets oppgaver ble fordoblet. Legmenn ble ikke bare Ordets hørere, men også dets gjørere. De begynte å preke, vitne, lede, lære og evangelisere.

En åndelig fornyelse i dag vil gi nye oppgaver til alt som heter legfolk, både menn og kvinner.

KIRKEN BLE FØRT TILBAKE TIL DET FØRSTE ÅRHUNDRES ANER, til det kristne fellesskap av alle sanne troende. De nye grupper av troende brøt kirken løs fra sin snevre og stive formalisme. Wesley ble også en pioner for den ekumeniske bevegelse ved sitt klassiske : «Er ditt hjerte som mitt så gi meg din hånd».

En åndelig fornyelse i dag vil fornye det kristne fellesskap og bringe en ny ånd og tone mellom alle kristne grupper.

DE SOSIALE KONSEKVENSER for hele Wesleys samtid ble merkbare. Fattigdom, urenslighet, drukkenskap og usedelige tilstander møtte en ny livskvalitet i de nyopprettede «metodistiske klasser». De nyomvendte forlot slummen fordi slummen hadde forlatt dem. Ansvaret for de sosiale tilstander ble vekket. Evangelisering og diakoni gikk hånd i hånd. Og arbeiderbevegelsens ledere søkte å nå kristne mål, ikke bare et politisk maktskifte. Den moderne velferdsstat med omsorg for de sosiale handikappede fikk sin første start.

Også i dag vil en åndelig fornyelse få sosialpolitiske konsekvenser. Sanne åndelige erfaringer, med basis i en personlig Gudserfaring, vil hå både dybde og breddevirkninger på det personlige og samfunnsmessige plan !

John Wesleys åndelige erfaringer bragte «ny vin» til det kristne liv over hele verden. Og Wesley fikk bevart det i «nye skinnsekker».

KAN DET SKJE IGJEN ? Og dersom det skjer, vil vi da ha Wesleys visdom og genialitet til å beholde de nye former for kristen erfaring i kirkens liv ?