legmannen og skomakeren Syver Johansen på Finnskogene
– er en mann som gjorde et sterkt inntrykk på vår far Iver; da vår far ble sendt til Finnskogene/Kongsvinger/Odalen etter hans 4 måneder lange deltakelse på Metodistkirkens høst-kurs for evangelister høsten 1945 (fra 1. september), møtte han den markante legmannen Syver Johansen.
Denne spesielle personen innen Metodistkirken har fått sin livshistorie nedskrevet i boken «På heimveg» fra 1944, ført i pennen av metodistpastor Zander Bratland. Denne boken kan du i sin helhet lese på historie-nettstedet «borgerskolen.no» her :
Et eksemplar mottok vår far like etter denne var utgitt og den er også signert av Syver Johansen selv, med følgende hilsen til vår far : «Personlig gave fra Syver til Iver Høy» .
Boken er i dag i familiens eie. Vår far nevnte det navn på S. Johansen som ble vanlig benyttet, nemlig «beka-Syver»; dette henspeiler også på skomakerens bruk av bek i sitt skomaker-arbeid; men også slik Syver Johansen selv beretter i sin biografi på s. 7 at hans far, som i gutteårene bodde sammen med sin mor «Svenske»-Britta av finneslekt, i hele sin voksne alder på folkemunne bar smede-navnet «Bek-hølet» etter den jordhytta han vokste opp i sammen med moren. Og at Syver selv fikk den ære å arve navnet etter sin far – i noe omarbeidet form.
– vinteren 1946 var for øvrig veldig kald på de trakter, og vår far fortalte om hvordan det var å ferdes omkring på møter og husbesøk i de traktene i en sterk kulde. Han brakte med seg sin sykkel som han hadde gått til innkjøp av i Kragerø og benyttet den flittig. For å holde kulda på avstand, hadde han stappet avispapir innenfor jakken. I denne perioden måtte han også gå til det skritt å bytte bort en flott hatt han hadde fått som gave fra en slektning i Oslo, tante Lille, som han kalte henne, kona til Iver Høy i Meråker, som på dette tidspunkt hadde gått bort; hatten ble byttet i en mer passende bukse, noe han trengte til sårt. Les for øvrig mer om disse hans slektninger annet sted her.
– siden er videre under skriving.