LANDKJENNING

– er en kjent salme av Charles Wesley (1707-1788), den 4 år yngre bror av John Wesley; og en salmedikter Mirjam og Iver Emanuel satte svært høyt – ikke minst, og gjerne spesielt, på grunn av et gjennomgående dypt innhold av nåde og håp.

I Ivers egen utgave av Metodistkirkens salmebok, den av 1941 og som Iver mottok, sannsynligvis som gave, til julen 1947, da han samme høst var begynt ved Øverås teologiske skole i Göteborg, har Iver igjen notert et par datoer da han benyttet denne Wesley-salmen ved gudstjeneste; nemlig 7. juni 1970 og 9. august 1970 : det sier oss noe om at nettopp denne sommer og høst opplevde Iver en lengsel etter noe dypere i sitt trosliv og som han gikk og lengtet etter. Kanskje forteller innholdet i vers 3 hans indre tilstand – og uttrykker faders lengsel ?

Og nettopp senere samme høst – i oktober 1970 – fikk han oppleve et nytt møte med Gud formidlet gjennom de glødende kristne forretningsmenn fra USA som gjestet Bergen nettopp denne senhøsten; det har han selv fortalt og som du kan lese om på andre sider her;

– vi vet at også mor Mirjam var spesielt glad i denne salmen – og som følger her, over 4 vers, med en høytidsstemt melodi som ramme :

-1-

Å er det mulig, kan det skje, At jeg som gjorde Jesus ve,

Kan nåde få ved samme blod Jeg ved min synd ham ofre lot ?

Å er det mulig, kan det skje ? Får jeg av Gud forlatelse ?

-2-

Ja, Jesus kom av kjærlighet Og led for synden i mitt sted;

Hvem kan den kjærlighet forstå ? Selv engler grunne må derpå.

Å under stort ! Min sjel tilbed ! La himlen selv istemme med !

-3-

Min sjel i avgrunns mørke vrå, I syndens lenker lenge lå,

Men himlens lys seg trengte inn Og sprengte fengslet ved sitt skinn;

Og lenken brast, så fri jeg stod Og fulgte Jesus med fritt mot.

-4-

Nu frykter jeg ei død og dom, Fra Jesus full forløsning kom;

Jeg livet har i Jesu blod, Og finner deri trøst og mot.

Snart jeg for Jesu blod og sår I himlen seierskronen får.