LANDKJENNING

– er en sang som er mer ukjent i dag (vi skriver nå 2023), men en helt spesiell årsak gjør at vi bringer den frem; i begravelsen til vår morfar Andreas Daastøl i Flekkefjord Metodistkirke 9. november 1962 ble sangen sunget etter talen.

Sangen var kjent og kjær blant tidligere tiders metodister og vi skal komme tilbake til hvor og hvem den stammer fra. Før talen ble sunget en minst like kjær sang og som vi kan huske fra vår barndom; det var «Underfullt deilige Eden» – du kan lese den her :

Vi har den faktisk på gammelt lydbånd-opptak, der vår mormor Ingeborg Sofie synger den under et besøk hos oss i presteboligen i Egersund. Det må ha vært omkring 1960.

– men her er «Å skjønne land» over 4 vers :

-1-

Å skjønne land der himmelblomster dufte, og øyet feller ingen tårer mer !

Å skjønne land, dit tanken løper ofte, din herlighet jeg nå i troen ser.

-2-

Å skjønne land hvor rene ånder troner, og fredens palmer evig grønne står !

Der Gud sitt folk med livsens krone kroner, når de forklarede av graven går.

-3-

Å skjønne land dit trette sjeler vandrer ! I håpet ser de opp fortrøstningsfull’.

Å la oss da oppmuntre her hverandre, når legemet går ned i gravens muld.

-4-

Å skjønne land der Gud vil oss husvale, vi skal få trøst mot all vår sorg og nød.

Å herlig land, i dine gylne sale er gleden stor og hvilen himmelsøt.