LANDKJENNING

– er nr. 30 i Metodistkirkens salmebok fra 1941; hvordan vår mor kunne deklamere denne sangen. Vi kan se henne for oss. Og høre hennes klare stemme. Spesielt avslutningsstrofen i siste verset : «..La oss alltid i ditt samfunn være, Både her og hist i evighet». Da pekte hun oppad.»Ukjent forfatter», står det under sangen. Og etter mye leting, også mens vår mor var med oss, har det vist seg vanskelig å fastslå forfatter av denne spesielle sangen. Men vi gir ikke opp. Hvilken tekst – med en veldig fin ledsagende melodi;

– her er den :

1.

Atter har vi hatt den store glede Her å være samlet denne stund.

Takk, o Jesus, at du var til stede, Gav oss ordet av din egen munn.

2.

Er det god å samles her om ordet, Tale, synge om vårt rette hjem.

Hva da mer når frelste vi om bordet Samles skal hos Gud i himmelen.

3.

Kanskje møtes vi ei mer her neden, Engang bliver det dog siste gang.

Søte håp (skjønne håp, sang vår mor) at vi i evigheten Samlet skal istemme Lammets sang.

4.

Herre Jesus, din er makt og ære, Ditt er riket, kraft og herlighet,

La oss alltid i ditt samfunn være, Både her og hist i evighet.