LANDKJENNING

– er vel en av de veldig kjære sangene vi vet at Mirjam og Iver Emanuel hegnet om; den fulgte dem hele veien sammen og sikkert forut for dette.

Den står som nummer 339 i Metodistkirkens «Sions Harpe», utgave 1949, som jo var det året Mirjam og Iver møttes, vel egentlig første gang skikkelig, på vårparten 1949, da studentene fra Øverås var på «turné» rundt om i menigheter, for å gjøre menighetene kjent med studentene under utdanning og også la studentene få et nærmere kjennskap til enkelt-menigheter. Våren 1949 var faktisk avslutningssemesteret for Iver på Øverås.

Og ved den anledningen, som er nærmere beskrevet annet sted her på «landkjenning», kom gruppen til menigheten i Drammen og nede i salen satt Mirjam, datter av Andreas Daastøl, pastoren i Ivers hjemme-menighet Kragerø.

Sangen vi her gjengir er skrevet av Carrie E. Breck (1855 – 1934), den kjente amerikanske dikter av kristne sanger, som andre satte melodi til – slik også denne. Hun skrev for øvrig en sang som T.B. Barratt oversatte til norsk, nemlig «Det var en som var villig å dø i mitt stede» – også veldig kjær sang i våre kretser;

– og her følger denne svært ofte benyttede sangen, over 4 vers med kor :

-1-

En underfull Frelser jeg eier, Men lenge jeg kjente ham ei.

Nå vitner jeg glad om hans seier, Så alle kan se ham som jeg.

-kor-

:/: Alle, alle skal se :/:

Den herlige Frelser jeg eier; Ham alle, alle skal se.

-2-

Den skjønneste er han av alle, Guds herlighets bilde pa jord,

Og enda sin bror vil han kalle Den fattigste synder som tror.

-3-

Når Satan meg vegen vil sperre Og spenner sitt snedige garn,

Jeg vet at jeg eier en Herre Som hjelper sitt kjempende barn.

-4-

Mitt liv og min kjærlighet gir jeg Til ham som har elsket meg først.

Av alle Guds underverk blir meg Hans kjærlighetsunder dog størst.