«Gud være lovet, min sjel er frelst»
– er en sang vi gjerne forbinder med våre foreldre Mirjam og Iver; den er faktisk av «nyere» dato, fra 1928, og skrevet av indremisjons-høvdingen Fredrik Wisløff. Men den bakgrunnen hindret ikke på noen måte våre foreldre å trykke den til sitt bryst og benytte den i svært mange møter og sammenhenger. Vi husker den for eksempel ofte avsunget i møter i «Oasen menighet» i Fyllingsdalen; og hvilken dyp tekst ikke minst i vers 2, som samstemmer så kraftig med det som blir stående som en varig overskrift over deres liv her nede : «Alt av nåde» ;
– og her er sangen :
-1-
Gud være lovet, min sjel er frelst i kraft av blodet, av blodet !
Nu kan du byde meg hva som helst, jeg velger blodet.
Min sorte drakt er blitt snehvit skrud, og jeg står hellig og ren for Gud
i kraft av blodet, av blodet.
-2-
Jeg var fortapt og så ingen vei, Da så jeg blodet, ja, blodet.
Da ingen makt kunne frelse meg, Da frelste blodet.
Da fikk jeg kaste min byrde av, Da fikk jeg svømme i nådens hav,
Takk være blodet, ja, blodet.
-3-
Nu kan det møte meg hva der vil, Jeg har jo blodet, ja, blodet.
Om helveds hærer enn slipper til, Så har jeg blodet.
Så skal jeg seire en gang til sist, For blodet gjelder, det vet jeg visst,
Takk være blodet, ja, blodet.
-4-
Så takk og pris da, du store Gud, Ha takk for blodet, for blodet !
Takk, at du valgte min sjel til brud, Ha takk for blodet !
Når jeg står hjemme i hvite klær, Da skal jeg synge som aldri her
En takk for blodet, for blodet.