«Han søkte meg i nåde»

– er en kjent og kjær evangelisk sang våre foreldre sang mye; mamma Mirjam og pappa Iver ønsket at teksten på deres felles gravsten skulle være nettopp : «Alt av nåde». Slik ble det. Og slik levde – og forstod – de sitt liv. Derfor passer denne sangen så godt til det å minnes dem.

Sangen er skrevet av engelskmannen William Spencer Walton (1850 – 1906), som var evangelist både på de britiske øyer og i Sør-Afrika. Også til USA ble han sendt. På en av sine reiser ble han syk og døde, bare 56 år gammel.

– her er den fine teksten, hentet fra nr. 158 i Metodistkirkens «Sions Harpe» (utgave av 1949) :

1.

Han søkte meg i nåde på syndens brede veg, Han fant meg trett og såret Og bar meg hjem til seg,

Mens engler for Guds trone sang, Og himlens harper herlig klang.

Kor :

Nåde at han fant meg, Nåde at han vant meg.

:/: Nåde at han bar meg hjem til seg :/:

2.

Han pekte på de merker Hans hånd og side bar. Det var min synd han sonet; Hvor høyt han elsket har !

Jeg tror det, skjønt jeg fatter ei, Han elsker syndere som meg.

3.

Nå bor jeg for hans åsyn I dyp og stille fred, Og daglig jeg erfarer På ny hans kjærlighet.

En evighet ei synes lang Til å lovprise ham med sang.

4.

Som år og dager skrider Og hastig svinner hen, Jeg venter på de tider Han komme skal igjen.

Og hente hjem sin dyre brud Til evig salighet hos Gud.