«Hill deg, Frelser og forsoner»
– er en salme vi forbinder med våre foreldre Mirjam og Iver Emanuel; og hvilken mektig tekst – og også melodi – som preger denne salmen.
Den står oppført som nummer 163 i Metodistkirkens salmebok av 1941, forfattet av N.S.F. Grundtvig, denne særegne lutherske danske prestemann, og teksten er med «motiv fra en latinsk salme fra middelalderen».
Spesielt ved påskehøytiden ble denne benyttet – og her er den fulle tekst over hele 8 vers :
-1-
Hill deg, Frelser og forsoner ! Verden deg med torner kroner;
Du det ser jeg har i sinne Rosenkrans om kors å vinde, Gi meg dertil mot og hell !
-2-
Hva har deg hos Gud bedrøvet, Og hva elsket du hos støvet,
At du ville alt oppgive For å holde oss i live, Oss deg å meddele hel ?
-3-
Kjærligheten, hjertegløden Sterkere var her enn døden,
Heller giver du enn tager, Ene derfor deg behager Korsets død i alles sted.
-4-
Akk nu føler jeg til fulle Hjertets hårdhet, hjertets kulde !
Hva sprang ut av disse fjelle Navnet verdt til å gjengjelde, Frelser, all din kjærlighet ?
-5-
Dog jeg tror, av dine vunder Vell sprang ut til stort vidunder,
Mektig til hver sten å velte, Til et isberg selv å smelte Til å tvette hjertet rent.
-6-
Derfor beder jeg med tårer ! Led den inn i mine årer
Floden som kan klipper velte, Floden som kan isberg smelte, Som kan blodskyld tvette av !
-7-
Du som har deg selv meg givet, La i deg meg elske livet,
Så for deg kun hjertet banker, Så kun du i mine tanker Er den dype sammenheng.
-8-
Ja, jeg tror på korsets gåte, Gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister, Rekk meg hånd når øyet brister, Si : Vi går til paradis !