«Hør nå høstens herre kjærlig kaller : hvem vil gå for meg på marken ut ?»
– og ikke minst denne finne sangens kor, som åpner med «Herre tal ! Herre tal !»; dette var en sang i Metodistkirkens «Sions Harpe», nr. 389 i utgaven av 1949, hvilket var det samme år Iver Emanuel sluttførte sine 2 år på Øverås presteskole i Göteborg og Mirjam jobbet på telegrafen i Drammen.
Det har ennå ikke vært mulig å finne forfatter av sangen, men at dette er skrevet av en som ivret for evangelisering, er helt, helt klart; og vi kan tro at teksten i mange sammenhenger fant våre foreldre hjemme – med bønnen om at «la en glød fra alteret røre meg !» – en slik bønn eller oppfordring til Gud kunne få – og fikk også – konsekvenser;
– her er sangen, over 3 vers og kor :
-1-
Hør nå høstens herre kjærlig kaller : Hvem vil gå for meg på marken ut ?
Sjeler synker og i døden faller. Hvem vil bringe dem mitt frelsesbud ?
-Kor-
Herre, tal ! Herre, tal ! La en glød fra alteret røre meg !
Herre tal ! Herre, tal ! Glad jeg svarer : her er jeg, send meg !
-2-
Millioner dør i syndens mørke. De er uten håp og uten Gud.
Skynd deg nå, for her for deg er virke ! Gå til dem med Herrens frelsesbud !
-3-
Snart kan ingen mere arbeid gjøre. Endt er høsten, tjenerne drar hjem.
Mesterens «vel gjort !» skal mange høre. Gud, la meg få være en av dem !