«I verden finnes ingen føde Som mette kan den arme sjel»

– er en salme som har nummer 256 i Metodistkirkens salmebok av 1949; den kan vi huske var spesielt kjær for vår mor, Mirjam, ja – vi kan formelig nå se henne for oss, når hun sang den.

Også Iver Emanuel har i sin egen salmebok flittig notert når salmen er blitt benyttet ved gudstjenester i løpet av prestetjenesten i Metodistkirken; her ser vi notert eksempelvis datoen 7. oktober 1962 og Sg. – hvilket betyr Saggrenda, som jo var en liten menighet betjent sammen med Kongsberg-menigheten.

Under salmen er fra salmebok-redaktøren notert «ukjent forfatter. Fra Brødremenighetens salmebok» – hvilket betyr «Harpen, en psalmebog», trykket i Christiania i 1829 og med Niels Johannes Holm som utgiver, han som også skrev den fine salmen «Hvor salig er den lille flokk som Herren kjennes ved»; vers 3 i «Harpen» ble ikke medtatt, men siden det er en så fin tekst, kan du finne den helt nederst på siden her;

– men her er salmen, over de 4 versene som Metodistkirken inkluderte i utgaven av 1949 :

-1-

I verden finnes ingen føde Som mette kan den arme sjel.

Den er en ørken tom og øde, Den har ei kjærlighetens vell.

Der finnes ei det livsens brød, Der truer kun den visse død.

-2-

Dog høres der en røst å kalle Så vennlig : Kom kun hit til meg !

La alle byrder for meg falle ! Jeg er din broder, elsker deg.

Jeg har enn på min Faders bud Selv døden for deg kjempet ut.

-3-

Jeg kunne jo kun vrede vente, Jeg gikk fra faderhuset bort.

Nu kommer du meg hjem å hente Just som jeg står ved dødens port.

O Fader kjær, hva har du tenkt , Som har meg slik en Frelser sendt !

-4-

Hvorledes kan dog det seg føye At jeg for Gud er dyrebar ?

Å jo, i Jesu brustne øye Der står derom en skrift så klar.

Der leser jeg Guds kjærlighet, Og finner salighet og fred.

#

– og her er vers 3 fra «Harpen» og med original tekst – det som er utelatt i den gjengivelsen vi er vant med :

«Velkommen med dit Broderhjerte ! O Jesu min, velkommen vær !

Jeg mindes om din svare Smerte, Og føler, at du mig har kjer.

Du sendtes, gid jeg det forstod ! Fra Faders Huus, som jeg forlod».