«Jeg har båret lerkens vinge»
– som står på nr. 477 i Metodistkirkens sangbok «Sions Harpe» fra 1949, er vel især vår mor Mirjams sang; denne kunne hun deklamere utenat – og naturligvis sang hun den. Deklamasjon hadde hun nok lært av sin egen kjære mor Ingeborg Sofie Daastøl (f. Mong), som flittig ble benyttet både til sang i Metodistkirken i de menighetene de betjente som preste-familie, og senere i sin pensjonist-tid mye til opplesning/deklamasjon;
– og her er sangen, skrevet av den danske forfatter Hans Peter Michael Rosing :
1.
Jeg har båret lerkens vinge, Jeg har sunget høyt dens sang,
Jeg har følt jeg skal meg svinge :/: inn i Paradis engang :/:
2.
Jeg har følt jeg har kun hjemme Der hvor sang og glede bor.
Gjenlyd av min ungdomsstemme :/: Alltid følger meg på jord :/:
3.
La kun gråt mitt øye blinde, Har min sjel sin vinge blott,
Skal jeg atter vegen finne :/: Til min ungdoms lyse slott :/:
4.
Når jeg fram med hevet panne Syngende i mørket går,
Vet jeg at i dødens lande :/: Springer atter ut en vår :/: