«Jeg har båret lerkens vinge»

– som står på nr. 477 i Metodistkirkens sangbok «Sions Harpe» fra 1949, er vel især vår mor Mirjams sang; denne kunne hun deklamere utenat – og naturligvis sang hun den. Deklamasjon hadde hun nok lært av sin egen kjære mor Ingeborg Sofie Daastøl (f. Mong), som flittig ble benyttet både til sang i Metodistkirken i de menighetene de betjente som preste-familie, og senere i sin pensjonist-tid mye til opplesning/deklamasjon;

– og her er sangen, skrevet av den danske forfatter Hans Peter Michael Rosing :

1.

Jeg har båret lerkens vinge, Jeg har sunget høyt dens sang,

Jeg har følt jeg skal meg svinge :/: inn i Paradis engang :/:

2.

Jeg har følt jeg har kun hjemme Der hvor sang og glede bor.

Gjenlyd av min ungdomsstemme :/: Alltid følger meg på jord :/:

3.

La kun gråt mitt øye blinde, Har min sjel sin vinge blott,

Skal jeg atter vegen finne :/: Til min ungdoms lyse slott :/:

4.

Når jeg fram med hevet panne Syngende i mørket går,

Vet jeg at i dødens lande :/: Springer atter ut en vår :/: