LANDKJENNING

– er en salme som består av ett enkelt salmevers og som har betydd mye for svært mange nordmenn opp igjennom generasjonene; opphavskvinne er norske Elen Andersdatter Opdal Bernhoft, som kom fra Opdal, nord i Gudbrandsdalen, født der i 1637 og bortgangen i Kjøbenhavn i 1704, 67 år gammel. Hun ble gift med presten Hans Andersen Bernhoft og eide en poetisk åre, som gikk videre til begge hennes prestesønner.

Den enkle salmen står som nr. 351 i Metodistkirkens salmebok, «Salmebog til Guds Ære og Menighedens Opbyggelse», Kristiania. Norsk Forlagsselskabs Forlag. 1916. En litt fornyet tekst får vi i Metodistkirkens nye salmebok, der onkel Norolf skrev partituret for hånd. Vi tar teksten slik den var i Salmebok-versjonen fra 1941, midt under krigen, salme nummer 48, og den aktuelle salmeboken vi henter teksten fra var Iver Emanuels egen, hvori han på frampermen fikk sitt navn og dato inngravert med gullskrift, da han hadde kommet vel i gang med sine 2 år på Øverås i Göteborg; det står datoen 24-12-1947 – dette må ha vært en julepresang enten gitt av skolen til studentene julen 1947 eller kanskje sendt ham fra mor og far i Kragerø ? Det vil vi nok aldri få vite med sikkerhet.

Heri har salmen fått beholde innholdet uendret fra 1916 – også i siste strofe «i det søte Jesu navn», i stedet for i ny oversettelse «i det kjære Jesu navn»; her er den :

Jesus, styr du mine tanker, Jesus, la meg leve så

At hvor jeg i verden vanker, Et Guds barn jeg være må !

At hver stund jeg ånde drager Gud til ære, meg til gavn.

Og så dør når ham behager, i det søte Jesu navn !

Og vi kan for vår del si : hvilken tekst – og hvilket innhold er ikke dette;

– over salmene i Ivers egen salmebok er notert datoer da han ved gudstjeneste eller møte har valgt ut disse til avsyngelse : her står notert 2 datoer, nemlig 6/12- 60 (i Egersund) og 24/2-63, hvilket var første vinter som prest på Kongsberg.