LANDKJENNING

– er en sang enhver av oss vil nynne på gjennom hele livet – og den fulgte Mirjam og Iver i møtesammenheng og privat; den var naturligvis inntatt i «Sions Harpe» fra 1949, selv om det ikke burde sees på som en selvfølge, siden sangen ikke er eldre enn fra ca. 1917.

Det var Frelsesoffiseren Fredrik Arvid Bloom (1872 – 1927) som skrev den og forhistorien er som den ofte har vært og er med spesielle sanger, den ble til i en «nødssituasjon»;

– det hadde seg slik at Fredrik som frelsesoffiser hadde tjent som korpsleder flere steder, både i Sverige og i USA. Men spesielle omstendigheter gjorde at han sluttet som frelsesoffiser og forsøkte seg som forretningsmann. Det var ikke så vellykket. I 1917 var han svært nedbrutt, men takket ja til en invitasjon fra et vennepar i Frelsesarmeen til å feire jul sammen med dem.

Her fant han tilbake til troen, og skrev denne julehelgen sin mest kjente sang, som er nettopp denne vi har framfor oss her; selv kalte han den for «För blodets skuld», men den er mest kjent med den tekst vi kjenner den, både i Norge og i Sverige – over 4 vers og refreng :

-1-

Som en herlig guddomskilde,
mektig, dyp og rik og stor,
er den kjærlighet og nåde
som i Jesu hjerte bor.

Refreng:
Han skal åpne perleporten
så at jeg får komme inn,
for med blodet har han frelst meg
og bevaret meg som sin.

-2-

Engang som en jaget due,
som en såret hjort jeg var.
Men et sykt, bedrøvet hjerte
Jesus aldri bortvist har.

-3-

Under over alle under:
Alt tilgav han meg en gang.
Om hans underfulle nåde
vil jeg synge glad min sang.

-4-

Når en gang i livets morgen
jeg for porten banker på.
Da ved Jesu store nåde
skal den åpen for meg stå.