LANDKJENNING

– er en sang vi forbinder med våre besteforeldre på mor Mirjams side, Ingeborg og Andreas Daastøl; en sang om Himmelen og som ble sunget i begges begravelse, morfars den 9. november 1962 og mormors den 11. juli 1978; vi husker den også gjennom lydbåndopptak fra omkring 1960, da begge to besøkte oss i presteboligen i Gamleveien i Egersund.

Det er en vakker sang, som vår far Iver Emanuel ville ha uttrykt det, og den ble kjær også for våre foreldre. Den var avholdt og mye benyttet blant tidligere tiders metodister og sier mye om den himmelvendtheten som preget tidligere generasjoner, nok mer enn det vi ser i dag. Vi skal komme tilbake med informasjon om hvem som har forfattet den;

– men her er sangen, over 4 vers med kor :

-1-

Underfullt deilige Eden, søt er din stille fred.

Over de lidende hjerter senker du balsam ned.

– kor –

Underfullt deilige Eden, frigjorte sjelers hjem !

Hvor ofte i stille timer min lengsel til deg går hen.

-2-

Inn i bedrøvede hjerter lyser din klare dag.

Himmelske sangtoner høres blandet med harpeslag.

-3-

Salig den sjel som tør håpe Edens dal å bebo;

Her er titt sorger og klage; Hist er det evig ro.

-4-

Skjenk meg, min Herre og Frelser, Sabbatshvilen til sist.

Hist i ditt deilige Eden, Ta meg derinn, o Krist !