«Vi går nå til Sion, hellige, herlige Sion»
– er en sang vi minnes – og synger – med glede, så lenge vi er her; den står som nr. 36 i Metodistkirkens «Sions Harpe»- utgave fra 1949 og var en sang som gjenlød i vårt «metodist-hjem» hos Mirjam og Iver Emanuel Høy.
Sangen vi her gjengir er forfattet av den anglikanske presten Isac Watts (1674-1748) og ut fra dette tidsperspektiv er det naturlig at han må ha kjent til den gryende metodist-bevegelsen i England fra omkring midten av den 18. århundret; det er også stor sannsynlighet for at det var den kjente norske metodist-kvinnen Elevine Heede som oversatte sangen.
Her er den over 4 vers med kor :
-1-
I Herrens folk, stem i med fryd og harpeklang.
:/: Og syng så glad og lykkelig :/: Din Gud en æressang ! :/:
– Kor –
Vi går nå til Sion, hellige, herlige Sion.
Vi går nå opp til vårt Sion, Guds hellige, herlige stad.
-2-
La syndre tause stå; de kjenner ei vår Gud.
:/: Men Herrens frelste barn må gå. :/: Og synge gleden ut. :/:
-3-
Og som vi vandrer frem, Vi Kanaans frukter får,
:/: Inntil vi når vårt himmelhjem, :/: På gylne gater går. :/:
-4-
Vær glad, syng, pris din Gud, Og løp din bane frem !
:/: Snart kommer det fra himlen bud : :/: Mitt kjære barn, kom hjem ! :/: