Sanger fra musikklag og sangkor og som ble en del av Mirjams og Iver Emanuels liv og tjeneste

– og en rikdom for dem; sangene som ble avsunget i kor og musikklag utgjør en skatt og som vi kun makter å bringe frem en ørliten del av.

Fra de inngikk i ekteskap i juni 1951 var de i det store og hele sammen om det som omgav dem i ord og toner – i menighetene de sammen ble en del av og i andre sammenhenger. Spesielt Mirjam hadde hele livet fram til ekteskap med Iver levet dette livet i menigheter hennes far Andreas Daastøl betjente, fra hun var liten og fikk følge med til kirken.

Hvordan skal vi klare å gjenskape noe av dette i skrifts form – noe som gjenspeiler både rammen, stemningen omkring og selve sangene som ble avsunget ?

I ett og alt var det åndelige, kristne sanger vi her taler om; i alle menigheter og sammenhenger der Mirjam og Iver Emanuel inngikk, var sangen en bærebjelke. Som deres barn kan vi naturligvis huske kun det som har festet seg i vår egen bevissthet, da vi ble gamle nok til det. Og vi husker fra menigheter og andre sammenhenger, der sang fra kor- og musikklag inngikk som naturlige deler.

I tillegg til det vi husker, har vi noe skriftlig i sanghefter fra deres tidligere år og som derfor frambringes på disse sider; nettopp fordi det forteller om en tid og om rammer som ikke eksisterer lenger – og dersom ingen tar seg gleden ved å ta det fram, vil det være trukket et glemselens slør over det og etterslekten vil ikke ha mulighet til å vite noe om dette;

– les derfor videre her :