LANDKJENNING

– var en sang vi husker fra de tidligste barneår hos våre foreldre Mirjam og Iver Emanuel; melodien er særmerket og har en melankolsk undertone i seg og som sitter fastspikret i et barnesinn som hørte den og sang den;

– det er i grunnen leit at en slik innholdsrik sang har blitt mer ukjent for de fleste.

– her er den på nr. 163 i Metodistkirkens sangbok for søndagsskolen :

-1-

Fuglen den løfter de fjærkledde vinger, svinger seg syngende høyt imot sky;

hør dog dens toner, hvor vakkert de klinger henover enger og henover by.

Alt ånder jubel og alt ånder glede, fryden utstrømmer fra takkfylte bryst;

også jeg, lille, jeg gjerne vil kvede, prise min skaper med barnlige røst.

-2-

Er enn min stemme så svak og så ringe, skal den til Herren dog helt rekke fram.

Kan himlens fugler Gud lovsanger bringe, skal ikke barna få synge for ham ?

Først vil jeg takke for alt hva du ga meg, Himmelske far, det var nåde så stor.

Hjelp du meg så at jeg aldri går fra deg, men at jeg trygt følger i dine spor.

-3-

Da skal ditt kjærlige åsyn jeg skue, samle engang iblant engelenes tall;

hisset bak himmelens hvelvede bue lovsanger evig der synge jeg skal.

Tidlig jeg derfor min stemme vil øve, så at min røst får den riktige klang;

kom derfor alle, å kom, la oss prøve, prøve hver stund på den himmelske sang !