LANDKJENNING

– inntatt i «Brobyggeren», Metodistkirkens felles-organ, for mai-juni 2020;

Iver Emanuel Høy

Pastor Iver Emanuel Høy har fått fullende sitt livsløp i en alder av 94 år. Med ham har en høyreist høvdingskikkelse blitt kalt hjem til Gud.

Iver bestemte seg for å følge Jesus i en alder av 11 år. Det skjedde under en julefest i Metodistkirken i Kragerø, og det fortsatte han med like til sitt siste åndedrag.

Iver Høy var i all sin ferd en nidkjær og frimodig Herrens tjener. En predikant med klar lyd i sin basun, aldri redd for å ta klare standpunkt når det var nødvendig og alltid opptatt av å vinne mennesker for Gud. Høyt respektert av venner, men også av sine opponenter.

Han var glad i mennesker og kom lett i kontakt med fremmede, og da alltid med et evangeliserende øyemed. Han salvet og ba for syke mer enn de fleste, og var en dyktig og varmhjertet barne- og ungdomsarbeider. En initiativ-rik og engasjert menighetsforstander, flittig med hus- og sykebesøk og en Bønnens mann.

Elsket og avholdt – med hele sin familie – i de menigheter han, sammen med sin trofaste hustru og støttespiller Mirjam, fikk betjene. Det var Sigerfjord, Rjukan, Egersund, Kongsberg og Første Kirke i Bergen

Først på 1970-tallet opplevde Iver Høy en dyp og kraftfull dåp i Den Hellige Ånd, for å bruke dette bibelske uttrykk.

Denne forløsende åndserfaring kom til å berøre hele hans personlighet fra isse til fotsåle. Noe av bakgrunnen og forberedelsen til dette gjennombrudd var forbundet med en langvarig personlig prosess. Men Gud vet å møte sine barn !

På grunn av et medfølgende endret dåpssyn ble hans tjeneste i Metodistkirken avsluttet.

Men Iver Høys sterke kall til å virke som en brennende sjelevinner ble ikke avsluttet. Hans nye erfaring av Åndens kraft ble – på forunderlig vis – utgangspunktet for en enda rikere og mer omfattende tjeneste enn noen gang tidligere. Gud åpnet nye dører ! Iver fikk ved sin frie væremåte etter hvert en tjeneste både innenfor Norges Kristne Arbeideres Forbund og senere også i Blå Kors. På begge disse arbeidsfelter kom han i kontakt med mange kirkefremmede mennesker som han ellers aldri ville ha møtt.

Og enda mer – i tillegg til dette ble han dessuten en etterspurt forkynner ved en mengde Dypere-Liv-Konferanser over det ganske land, ja endog til andre land i Europa. Disse utradisjonelle Bibelhelger samlet store skarer av mennesker fra ulike trossamfunn. Det blåste en Åndens vind over landet !

Folk ble frelst, syke helbredet og lengtende kristne ble ved Ordets forkynnelse frigjort til et rikere liv i Gud. Ved sin ekte og uoppslitelige Jesus-begeistring satte Iver Høy dype spor etter seg i mange menneskers liv.

Her førtes ingen statistikk med kolonner av tall, men evigheten vil en gang åpenbare fruktene av dette nådeverk.

Iver Høy sluttet seg aldri til noe nytt kirkesamfunn, heller ikke til noen retning innen Pinsebevegelsen. I sitt hjerte forble han en overbevist Metodist – ikke minst i sin hellighetsforkynnelse – like til det siste, og han kjente dyp nød for denne kirkes framtid. I de senere år, når tid og krefter tillot det, var han ofte å se i Centralkirken der han gjerne lot sin røst høre.

Iver fikk en lys og himmelvendt begravelse preget av oppstandelsens herlighet. På kirkegården var gravste- det omgitt av kranser, bårebuketter og fargerike blomster som Edens have, og fra det høye strålte solens lys fra en skyfri himmel over familie, slekt og venner, som i tro så fram til oppstandelsens lyse morgen og den evige gjensynsglede.

I takknemlighet lyser vi fred over Iver Høys særegne minne. ”Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro”! Hebr.13,7.

Bror, venn og kollega Per Braaten