Pastor Tom G. Johnsens minneord etter vår far Iver Emanuel Høy

– i «Brobyggeren», Metodistkirkens felles-organ for mai-juni 2020;

Iver Emanuel Høy til minne !

En brennende og ivrig Herrens tjener har fullført løpet og gått hjem til Gud. Onsdag 6.mai døde Iver Emanuel Høy, 94 år gammel på Gullstøltunet sykehjem i Bergen.

Iver Høy ble født i Kragerø, 24. november i 1925. Foreldrene var ikke kristne da Iver vokste opp, men han ble likevel sendt på søndagsskolen, i Metodistkirken. Og Metodistkirken ble et godt kirkehjem for Iver.

Allerede 11 år gammel bestemte han seg for å bli kristen, og 19 år gammel reiste han ut som evangelist for Metodistkirken med virke i Kongsvinger/Finnskogen-traktene.

Etter krigen begynte han på Øverås for å bli metodistprest, og i 1949 ble han ordinert og sendt til Sigerfjord. Der virket han i fem år, giftet seg med sin kjære Mirjam og fikk sitt første barn. Etter Sigerfjord tjenestegjorde Iver tre år på Rjukan, deretter Egersund i fem år. Så var det Kongsberg i seks år, og nå hadde familien vokst til fem barn. I 1968 ble så Iver sendt til Første Metodistkirke i Skottegaten, Bergen. Der ble han kun i tre år, for i 1971 måtte han gå ut av kirken.

Året før hadde Iver Høy en sterk og livsforvandlende Gudsopplevelse, han ble døpt med Den hellige ånd, endret dåpssyn og måtte slutte som metodistprest. Dette ble egentlig en stor sorg for Iver. Og jeg vil legge til : et tap for Metodistkirken. Men om Iver måtte ut av Metodistkirken, så gikk ikke Metodistkirken ut av Iver.

Jeg kan huske fra jeg var student i Bergen og assosiert i Første kirke, at Iver Høy var opptatt av oss unge prestestudenter, kirkens fremtid, og han oppmuntret oss. Og siden, da jeg var prest i Centralkirken, var Iver ofte på gudstjenestene, og han var aktivt med og brakte gjerne en hilsen og et ord fra Herren til menigheten.

Og at han også ble gravlagt fra Centralkirken med tre forrettende metodistprester, sier noe om hans stadig vedvarende kjærlighet til og interesse for Metodistkirken.

Etter bruddet ble familien boende i Bergen, og Iver opprettet menigheten «Oasen» i Fyllingsdalen. Han begynte også i Norges Kristne Arbeideres Forbund, og holdt utallige bedriftsandakter rundt omkring på Vestlandet. Senere ble han kretssekretær i Blå Kors, og var det til han gikk av med pensjon. I årene fra 1970 – 90 var han også sterkt engasjert i Sarons Dal og hadde ansvar for morgenmøtene under sommerstevnene.

Iver Høy var en brennende og åndsfylt kristen som elsket å snakke med alle slags mennesker. Han var kontaktskapende og frimodig og lot aldri en anledning gå fra seg til å vitne om sin Herre og Frelser. Det var det aller viktigste i livet hans. Og når jeg har spurt familien om hvilke interesser han hadde, så får jeg til svar : Evangelisering, det å fortelle andre om Jesus.

Iver Høy var tydelig som menneske, noen ganger radikal, og han stod for det han mente, selv om det kostet.

Nå er han hjemme hos Jesus, noe han gledet seg til. Løpet er fullført og troen bevart.

Jeg lyser fred over Iver Emanuel Høys gode minne !

Tom G. Johnsen