LANDKJENNING

Det avsnittet fra Skriften som ble lest om bortrykkelsens mysterium – Iver ønsket at det skulle være teksten for forkynnelsen av Guds ord også her i denne stund; jeg leser igjen et lite utdrag :

«For dette sier vi dere med et ord av Herren, at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede; for Herren selv skal komme ned fra Himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå; deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. Trøst da hverandre med disse ord !» (Apostelen Paulus’ første brev til tessalonikerne; 4. kap. vers 15 – 18). Amen.

For noen få dager siden fikk jeg en telefon en formiddag. Og jeg kjente ikke stemmen – kunne ikke huske å ha hørt den røsten noen gang. Og vedkommende presenterte seg ikke; det var slik jeg oppfattet det en noe eldre dame, hvor gammel er meg helt ukjent. Men hun stilte – før jeg hadde rukket å si noe – et spørsmål : hva er det som skjer når vi dør ? Det gav meg anledning til i løpet av noen få fem minutter å si litt om hva Bibelen åpenbarer for oss, om de hensovede, de som har forlatt denne verden.

Hun takket så hjertelig, var glad for trøsten hun hadde fått og vi ønsket hverandre en god dag. Jeg vet fremdeles ikke hvem jeg da samtalte med. Og det samme kan det være.

I menigheten i Tessalonika var det også noen som hadde et spørsmål. Og de hadde vel samtalt med hverandre, uten å komme til klarhet.

For de hadde hatt besøk av apostelen Paulus. Han hadde vært hos dem i ca. 3-4 uker. Og i løpet av den korte tiden så hadde han ikke bare forkynt evangeliet om forsoningen, men også talt om den kommende bortrykkelse av Guds menighet. Men noen hadde måttet gå gjennom dødsskyggens dal – de hadde forlatt den stridende menighet på jord og spørsmålet som reiste seg, var : vil disse bli berørt av bortrykkelsen eller vil bortrykkelsen bare gjelde de troende som lever i det øyeblikk Jesus kommer ?

Paulus var ingen skrivebords-teolog; han ville talt til de aktuelle spørsmålene som folk stilte rundt omkring i menigheten og så underviste han og gav veiledning og klarhet ut fra Skriften og ut fra den åpenbaring som han som en Herrens apostel hadde fått.

Hva er det som skjer når vi dør ?

For å tale med Skriftens ord – troende mennesker som blir kalt ut av tiden er da borte fra legemet og hjemme hos Herren.

Vi er samlet om et tomt legeme her i formiddag. Og de som er borte fra legemet og hjemme hos Gud, de sover ikke. Tilværelsen mellom døden og oppstandelsen er ingen sjelesøvn. Men vi tror ut fra Skriften – og dette kan begrunnes på ulike måter – så er de hjemgagne ved full bevissthet, så de har sett – de har hørt – de har opplevd det som vi bare i tro så vidt aner.

De er i Paradis – i Guds nærhet – som forløste ånder; men de har ennå ikke fått noe nytt legeme og de stunder etter oppstandelsen som skal skje.

Det er ikke bare troende mennesker i denne verden som venter på Jesu gjenkomst. Det gjør også de troende i Paradis, som er borte fra legemet og hjemme hos Herren. Og det skal gry en oppstandelsens morgen, da alle disse som er døde skal få et nytt legeme. For den frelse som Jesus tilveiebragte, omfatter hele mennesket : ånd, sjel og legeme.

Så – når den endelige, evige tilværelse begynner, så skal de frelste ha både ånd, sjel og legeme. Og denne oppstandelse vil finne sted når Jesus kommer for å hente sin menighet eller – jeg bruker gjerne formuleringen – sin blodkjøpte brud.

Det blir et forunderlig øyeblikk, da Herren selv stiger ned. Det lyder et kommando-rop – en overengels røst – og en basun som gjaller. Og de døde i Kristus har da førsteprioritet. Det er de døde i Kristus som først vil få del i bortrykkelsens gåtefulle herlighet. Skriften åpenbarer at alle mennesker skal stå opp fra de døde. Her finnes ikke noe unntak. Og det er ikke et menneske som da kan si : «dette interesserer ikke meg. Jeg ønsker ikke å være med i noen oppstandelse fra de døde».

Hva oppstandelsen angår, så blir det til slutt obligatorisk frammøte.

Men det er ikke alle som oppstår i tilknytning til Jesu gjenkomst og den bortrykkelse som da skal skje. Det gjelder bare de døde i Kristus. Og det er en flott formulering som Skriften bruker på mange steder, det å være en kristen, det å være et Guds barn, det å være frelst, det er å være i Kristus.

Og er du i Kristus, så er du trygg for tid og evighet. Du er i Kristus her i denne verden – dag og natt – når du seirer – når du lider nederlag – når alt er lyst – og når du vandrer gjennom de mørke tunnelene på troens vei – under oppturer og nedturer – i sykdom og sunnhet – i sorg og i glede – er du et Guds barn, du er alltid i Kristus. Og du er i Kristus når du går gjennom dødsskyggens dal.

Og når du når til Paradis, så er du fremdeles i Kristus. Det er jo det Paulus vidner om, jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet eller utenfor legemet vet jeg ikke, og det samme kan det være, men dette menneske – han taler jo om seg selv – ble bortrykket like til Paradis, som han også benevner som den tredje himmel.

Han var i Kristus på jord – og han var i Kristus når han var i Guds nærhet.

Og når Jesus kommer, når anskriket lyder : de døde i Kristus skal stå opp og få nye legemer.

Paulus reiser – et sted i det nye Testamente – et spørsmål som han også møtte rundt omkring i ulike menigheter. Og det var formulert slik : Hvorledes oppstår de døde ? Og med hva slags legeme kommer de fram ?

Hvilke spørsmål – og hvilken undervisning – som blir oss gitt.

Paulus taler i den forbindelse om såkornet – et lite frø – det er ikke mye stas med et lite frø. Det virker svært uinteressant og dødt. Det legges i jorden, det går på en måte i oppløsning. Men så vokser det opp – kanskje en nydelig, fargerik plante – til fryd og glede for mange mennesker. Og det er en stor forskjell på såkornet og den plante som vokser opp. Men det er en sammenheng.

Iver Høy skal en dag høre det anskrik som lyder. Det blir som når Jesus talte til den legemlig døde Lasarus og sa : Lasarus – kom ut av graven !

Et dødt legeme som ikke kunne høre – ikke kunne tenke – uten følelser. Alt var dødt. Plutselig så reiser den døde seg – kommer ut av graven – i sitt jordiske legeme.

Men når oppstandelsen skjer ved Jesu gjenkomst, i bortrykkelsen, så er det ikke noe jordisk legeme som oppstår.

Det legeme som Iver Høy hadde som en bolig for sin frelste og frigjorte ånd her på jord, vil du aldri mer få se. Det blir til jord.

Men den Allmaktens Gud som i tidenes morgen tok en neve jord og skapte det første mennesket – Adam – skal i bortrykkelsen ta av jordens muld over hele verden og oppreise millioner av herlighets-legemer. Det vil være en sammenheng mellom det jordiske legemet og det himmelske legemet som blir reist opp. Men det er likevel noe helt nytt.

Jeg avslutter med å sitere Paulus til trøst for oss alle. «For vårt rike er i Himlene og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser; han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, etter den kraft hvormed han og kan underlegge seg alle ting» (Apostelen Paulus’ brev til fillippenserne; kap. 3, vers 20-21).

Og har den frelste menighet med allmaktens Gud å gjøre – de troende som lever får oppleve forvandlingen deretter i et øyeblikk.

Familie, slekt, venner : trøst da hverandre med disse ord. Og alt folket sa : Amen.