LANDKJENNING

– onsdag 11. mai 1960; forrettende pastor den gang var Harald Wessel Nørberg, en kjær kollega av Sigrids eldste sønn Iver Emanuel, også metodistpastor.

Familien har fått overlatt Mirjam og Ivers mappe med hefter ved begravelsen til de av våre nærmeste som er reist foran. Der fantes naturligvis heftet ved farmor Sigrid Høys begravelse 11. mai 1960.

Den gang bodde vi som nærmeste familie i Egersund og barna kunne derfor ikke være med på den lange reisen fra Egersund til Kragerø. Men våre foreldre var til stede og kom sannsynligvis med tog fra Egersund via Neslandsvatn og ned til Kragerø.

Vi vil tro at besteforeldrene på morssiden – Ingeborg og Andreas Daastøl – kom tilreisende fra Flekkefjord til Egersund for å ta vare på barna oppe i Gamleveien.

Her kan du se og lese innholdet i heftet fra den anledningen den gang, 11. mai 1960; Sigrid Elvira var gått bort 6 dager tidligere – torsdag den 5. mai; her nevner vi de sangene som ble avsunget i begravelsen : før talen : «Jeg er en seiler på livets hav, På tidens skiftende bølge» – 3 vers; etter talen : «Å tenk når engang samles skal De frelstes menighet» – 4 vers; ved graven ble sunget før jordfestelsen : «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred !» – de to første vers; og etter jordfestelsen de to siste vers av samme salme, begynnende med : «Guds fred og god aften ! vi synger hver kveld; Vår Herre selv bevare hver flyktende sjel !». Og helt siste vers : «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred ! Guds fred er sjelesolen som aldri går ned».

Hvilken stor trøst for oss som kommer bakefter.