LANDKJENNING

– stoffet er samlet og fortalt av Inge Høy, Sumatra, Kristiansand (gått bort 2011). Inge var sønn av Christian Høy (forfattern av «Vinden er en lunefull venn»), som igjen var sønn av Christian Høy – Bamble-prosten Christian Høys eldste sønn.

– Inge Høy skriver :

Christian (vår stamfar i 3. ledd) ble født på Kongsberg 1. august 1775. Han døde i Drammen 1. august 1803.

Christian var bare 2 år gammel da hans far døde og 10 år da hans mor døde og 17 år gammel da hans gode pleiemor i 1792 reiste til Danmark (Christiansfeld) og han ble igjen i Drammen.

Det er svært få opplysninger om ham. Hans liv ble nemlig også kort – så alt for kort. Da hans pleiemor reiste, har hun nok på beste måte sørget for at den unge gutten ble hjulpet fram. Mest sannsynlig er han kommet i arbeid hos den store kjøpmann Peder von Cappelen i Drammen, hvor han har vært ansatt som kontorist, senere fullmektig.

Peder v. Cappelen var – eller ble jo – hans pleiemors svigersønn og det ville ha vært en naturlig løsning. Det foresvever meg at jeg en gang hørte dette i en samtale mellom min far (Christian/»Vinden er en lunefull venn) og hans bror Jørgen for mange år tilbake. I alle fall – etter noen tid traff Christian en pike som het Anne Hesselberg.

Hun var datter av Marthe og Peder Nyborg Hesselberg og født i Strømsø (Drammen vest) den 3. desember 1774. Den 12. mars 1800 ble Christian og Anne viet i Strømsø kirke, hvor hennes far var res. kap.

Anne var da 26 år gammel og Christian 25 år. De bosatte seg i Drammen. I 1801 fikk de sønnen Peder Nyborg Hesselberg Høy. Han døde bare 14 uker gammel og ble begravet 2. september 1801.

I 1802 kom Marthe Caroline Høy til verden (15. juli 1802 – faddere var Madam Christine v. Cappelen, Jomfru Maren Klein, Lieutnant Zimmer, Petter Nielsen, Halvor Veberg, Capt. Lassen). Hun forble ugift. De første 30 år bodde hun sammen med sin mor. Etter morens (Annes) død i 1838 fortsatte hun å bo i 30 år hos sin yngre bror Christian og hans hustru. Det var godt med plass og hjerterom i de gamle prestegårdene hvor Annes Christian bodde. Marte døde i 1868 – 66 år gammel. Hun er begravet på Bamble Kirkegård.

Året 1803 var et tragisk og dramatisk år for den lille familie. Ikke bare var det krig, nød og elendighet, men det som i dette tilfellet værre var – Christian Høy døde. Han ble begravet på Strømsø kirkegård og på hans gravsted står det : Hensovet i Herren på sin 28. Fødselsdag den 1. august 1803.

Christian og Annes ekteskap ble således meget kort, så alt for kort, det varte bare i 3 år, og det var så vidt at Chr. fikk føre slekten videre. Da han døde, var det ingen igjen på manns-siden til å føre navnet Høy videre – men Anne var gravid i 6. måned. Det var derfor at et lys i alt mørke skulle bli – at Anne fødte en sønn 3 1/2 måned etter at hennes mann døde. Aldri har slektens skjebne hengt i en så tynn tråd.

Den lille gutten som ble født den  20. november 1803 ble en trøst og støtte for sin mor da alt gikk vel – og han skulle føre slekten videre til et tallrikt og godt nivå. Han fikk som sin oldefar og far navnet Christian Høy.

Anne og hennes 2 barn : Christian som nyfødt og Marthe Caroline ca. 1 år gammel hadde da ingen forsørger og hennes far res. kap. Peder Nyborg Hesselberg døde også året etter i 1804.

Det var da at hennes onkel, Claus Hesselberg (bror til hennes far) tok seg av den lille familien. Claus var på den tid handelsmann i Skien. Men før jeg nu går videre i min beretning om vår stamfar (i 4. ledd) som ble prest, så vil jeg skrive om og samle de beretninger jeg har funnet fram til når det gjelder slekten til Anne Hesselberg, som nødvendigvis blir noe omfattende. (Vi sier derfor farvel og på gjensyn til Anne og hennes barn som vi trygt overlater til onkel Claus i Skien – inntil vi møtes igjen på s. 111, hvor vi skal få høre mer om dem).

– les videre her om sønnen Christian Høy (4. ledd), som ble den som førte Høy-slekten videre (og hesselbergernes ånd, som vår egen far Iver Emanuel Høy brukte å si).