LANDKJENNING

– gjelder faktisk to perioder; første gang da våre besteforeldre var nygifte sommeren 1920 og fram til sommeren 1922. Da hadde vår morfar fra 1919 hatt sin første ansettelse på Lillestrøm, som ungkar, etter at han det året var ordinert til diakon og opptatt som fullverdig medlem av Årskonferansen, avholdt i Kristiansund N.

Den neste perioden de fikk betjene Immanuelkirken, eller 5. menighet på Bjølsen, var de to årene fra 1929 til 1931; da var vår mor Mirjam kun 3 1/2 år gammel og altså fram til hun var 5 1/2 år. Sannsynligvis var det minnene – og gjerne kontaktene – fra disse første barneårene som gjorde at hun knyttet seg til Immanuelkirken den perioden hun jobbet der i Televerket som ung «dame»; da var hun med i kirkens kor der, under ledelse av en person hun satte høyt, dirigenten Godvar Hagan. Denne beundring merket vi senere i livet, da vi hjemme hadde en singel grammofon-plate innspilt senere av Immanuelkirkens kor under ledelse nettopp av Hagan.

Som andre kilder beskriver, var Bjølsen-området helt fra 1870-årene en fast utpost under Første Kirke på Grünerløkka. Det fortelles at flere av dem som kom med i Første Kirke hadde bosted på Sagene, Bjølsen og i Maridalen, og at de derfor ønsket å samles i sitt lokal-miljø. Det første samlingssted var det såkalte «Smie-loftet» og Erling Skjørshammer skriver i menighetens 100-års jubiluemsbok fra 1993 følgende :

«I Maridalsveien 196, i krysset med Sarpsborggata og Mor Gohjertas vei, lå «Smieloftet» som ble brukt til lokale for foreninger og dansetilstelninger, men det ble også leid ut til religiøse møter. I 1881 leide og innredet metodistene Smieloftet slik at det ble plass til om lag 150 mennesker. Bjølsenmetodistene hadde skaffet seg sin første kirkesal og begynt å realisere sine forestillinger om kirkebygg, i første omgang om hvordan interiøret skulle være.
Det fortelles om vekkelsestider på Bjølsen, at alterringen hyppig var i bruk, og at stemningen på Smieloftet var preget av «begeistring, takkesang med jubel, tårer og smil; mennesker søkte Gud og fant fred; mennesker ble radikalt forvandlet; her lød vitnesbyrdene om frelse i troen på Jesus Kristus».

Og sønnen Morten Skjørshammer skriver i en artikkel i 2020 følgende : «Ganske tidlig ble 17 personer opptatt i «moderkirken» på Grünerløkka, og på Smieloftet ble det etter hvert stiftet kvinneforening, sangkor, ungdomsforening og søndagsskole med stor aktivitet. Men det var ikke bare Bjølsen-metodistene som var aktive i strøket. Kristiania Indremission innviet i 1876 Effata
menighetshus, Bjølsen Misjonshus kom i 1884 og Frelsesarmeen startet i 1888 eget korps på Sagene.

Det er således ikke overraskende at sognepresten i Sagene kirke ikke så med helt blide øyne på den vekkelsesvirksomhet som foregikk på Bjølsen utenfor statskirken.

Veksten i utpostvirksomheten på Bjølsen ledet til at menigheten ble stiftet 8. september 1893 som Kristianias femte metodistmenighet og fortsatte sin virksomhet på Smieloftet. Det var da i alt 88 medlemmer. Men en fornyet vekkelse over hele Bjølsen vinteren 1894-1895, med løpende kveldsmøter fra jul til påske, gjorde at menigheten igjen måtte se seg om etter et mer skikket møtelokale.

Denne gangen bygde menigheten selv en kirke, godt hjulpet av metodisten, byggmester
A.Taraldsen. Han donerte sin egen tomt på hjørnet av Bergensgaten og Sarpsborggaten, drøye 100 meter fra Smieloftet. I 1896 ble den nye trekirken, som fikk navnet Immanuelkirken (fra hebraisk «Gud med oss»), innviet».

Veldig interessant fra Skjørshammer; det var denne kirken våre besteforeldre kom til både i 1920 og i 1929. Her er foto av den fra 1926 :

– siden er videre under skriving;

– om du vil tilbake til oversikts-siden, klikk her :