Andreas Eldrup Eliassen Daastøl konfirmert i Flekkefjord kirke
– dato 5. oktober 1902; her ser vi dette notert i ministerialboken (A7) for Flekkefjord prestegjeld/sogneprestkontor :

– hvor det står at «Følgende børn fra Hitterø (Hidra) konfirmeredes i Flekkefjord kirke den 5te oktober 1902»; videre kan vi lese at han både er født på og har bopel på Daastøl; fødselsdato er 6. sept. 1888 og dåpsdagen 7. okt. 1888. Hans foreldre er naturligvis «Gaardbruger Elias Eilifsen og hustru Grethe Remine Gabrielsdtr.».
I tillegg står notert i rubrikken : «Om havt de naturlige Kopper eller vakcineret. Attest herom» – følgende : «Att. af 14/9-89». Det betyr altså at Andreas var blitt vaksinert med «Koe-koper» bare vel ett år gammel. Og ut fra det vi vet om hans mor Grethe Remine, er det veldig sannsynlig at det er hun som utførte koppe-vaksinasjonen.
Som vi kjenner til, var en slik koppe-attest som kirkeboken nevner en betingelse både for det å kunne bli konfirmert og det å senere kunne bli gift. Litt spesielt er det også å tenke på at vaksinasjonen den gangen vanligst ble foretatt slik at materie ble overført fra person til person, mens det først ca. 2 år senere, i 1891, endelig ble opprettet et vaksine-institutt i Kristiania, der vaksine-materialet ble «hentet fra podede kuer».
Materie fra såkalte ku-kopper, en koppe-variant som rammet også storfe, ble ved å innpode i mennesket ansett å gi milde symptomer, i motsetning til den menneskelige variant, senere benevnt «Børne-koper». Den medførte en stor grad av dødelighet og rammet hele Europa hardt i mange hundre år.
Men hadde man allerede hatt denne alvorlige variant, innebar det full immunitet mot sykdommen på nytt og bar da med seg arr på kroppen for resten av livet. Derfor står i kirkeboken : «Om havt de naturlige Kopper». Det var altså mer enn fullgodt med «Koe-Cope»-inseminasjon.
Om dette med vaksinasjon mot kopper, må helt til slutt nevnes at Andreas’ samaldring, bosatt ute på selve Hidra (Hitterø) og senere kjære metodistprest-kollega Josef B. Walaas har koppe-attest utstedt den nøyaktig samme dato 14/9 – 1889.
Det er nok slik at selve vaksinasjonen ble foretatt til forskjellig dato, siden det var stor avstand mellom gården Daastøl på landsiden og Valås ute på selve Hidra. Spesielt ville det imidlertid være å finne ut om det var Grethe Remine Daastøl som hadde utferdiget begge attestene. Dette er det en viss sannsynlighet for.
Like eller vel så interessant fra ministerial-boken er hva det står under den ytterste rubrikken «Anmærkninger. Konfirmandens Kristendomskundskab m.V.); her har presten notert : «Kristendoms-kundskab. Meget godt». Det samme står nevnt bak hans gode kamerat Josef Walaas’ navn, han som ble konfirmert søndagen forut – 28. sept. 1902 – i Hidra kirken i Kirkehavn.
Samtidig må nevnes at blant sine samaldringer er Andreas – og også Josef – blant de få som får denne attesten i kirkeboken. Les forresten om Josef Walaas her :
Nedenfor er hentet frem om de to som står nevnt i kilder som sogneprest og kateket i Flekkefjord året 1902, nemlig sogneprest Hans Backer og kateket Fredrik Herman Fladmark; så er det nok Backer som hadde ansvaret for vår morfar Andreas’ konfirmasjon.

