LANDKJENNING

– i Metodistkirkens felles-organ «Kristelig Tidende», i nr. 3 – 16. januar 1953; på dette tidspunkt var Andreas pastor i metodistmenigheten i Sandefjord, på det 3. året (fra 1951 til 1954);

Det er ikke bare Jakob som skriver meget om gjerninger hos den gode gjerninger, men også Paulus. I brevet til Titus finner vi det flere ganger.

Det ord vi har satt over denne betraktning sier at Guds eiendomsfolk må være nidkjært til gode gjerninger.

— Det må altså være en inderlig og sterk trang hos oss, og en hellig og hel vilje. I kap. 3, 8 står det : «Forat de som tror på Gud må legge vinn på å gjøre gode gjerninger». Det må altså være en beslutning i våre hjerter, noe vi planlegger og realiserer. Ikke noe som skjer på slump og tilfeldig.

I kap. 3, 14 : «Også våre må lære å gjøre gode gjerninger». Han ville at Titus skulle legge den sannhet også fram for de troende. Den var nødvendig. På den måte skulle de bli til velsignelse, idet de åpenbarte Jesu sinnelag. Jesus sier i Mat. 5, 16 : «La således eders lys skinne for menneskene at de kan se eders gode gjerninger, og prise eders far i himmelen».

De gode gjerninger er lyset som skinner for andre, og bringer også deres lovprisning til din himmelske far. Tenk på det. Slik er det.

— Hvordan står vi i forhold til dette ord ? Ja — for det er alltid det som er det avgjørende. Kommer vi i motsetning til ordet, så er det alltid noe galt. Har vi lært å gjøre gode gjerninger ? Er vi nidkjære til gode gjerninger ? Legger vi vinn på å gjøre gode gjerninger ?

Det er ikke nok å utføre sitt daglige yrke bra. Vi skal tenke oss om hvordan vi skal kunne gjøre noe godt mot andre. Må vi søke å være i harmoni med ordet i hele vårt liv. Da æres Gud, og vi velsignes.