Mirjams yngste bror Hans Mong Daastøl

– kom til verden i Oslo dato 1. mai 1930; da var Mirjam knapt 4 1/2 år gammel og ble en stolt storesøster for Hans. De fulgte hverandre helt til 1946, da familien Daastøl flyttet fra Hønefoss til Kragerø og Hans ble med på flyttelasset, mens Mirjam ble igjen som 20-åring i sin jobb på telegrafen i Hønefoss. Mer om hennes egen livsvei kan du lese på andre sider her.

Hans fikk på sin side en endret livssituasjon ved flyttingen til Kragerø sommeren 1946, som naturlig var for en svært bevisst 16-åring; hans far Andreas var blitt en kjent og kjær skikkelse på Hønefoss gjennom 4 års virke som metodistpastor der fra 1942, hvortil de ankom fra Halden. På Hønefoss hadde Hans funnet seg vel tilrette, hadde mange venner og kamerater og var også blitt en del av idrettsmiljøet, gjennom sin store fotball-interesse;

søsknene Daastøl sto hverandre nær gjennom hele livet; Hans hadde egentlig 2 storebrødre – Elias, Ingeborgs og Andreas’ første barn som ble født 3. november 1921, da Andreas betjente menigheten på Bjølsen i Oslo første gang, fra 1920 til 1922; deretter Norolf Nathan, som ble født 1. november 1923, da Andreas betjente menigheten oppe i Harstad, fra 1922 til 1924.

Elias døde bare 4 år og knapt 7 måneder gammel 9. juni 1926, da familen bodde i Kristiansund; da var Hans’ storesøster født knapt 6 måneder tidligere. Der bodde familien Daastøl fra 1924 til nettopp sommeren 1926, da reisen videre skulle gå til Hamar/Elverum.

Det ble altså bare den ene av storebrødrene Hans fikk oppleve som del av sitt liv, Norolf, som jo fikk en spesiell livsveg gjennom det som skjedde med ham i Hønefoss i september 1944; da gjennomførte som kjent tyskerne en omfattende aksjon i byen og distriktet omkring, og Norolf, bare 20 år gammel, ble skadet for livet.

I Hønefoss var Daastøl-familien i årene fra 1942 til 1946, da tjenesten som metodistpastor bragte Andreas og familien videre til Kragerø og Hans som 16-åring måtte bryte opp igjen og tilpasse seg et nytt miljø.

Og som vi kjenner til ble flyttingen til Kragerø av avgjørende betydning for ham, vi kan gjerne si at det bestemte hans livsvei videre; der fant han sin kjære Anne Lise, eller Lise, som hun gjerne ble kalt, og der ble de to ektepar i 1950 da Hans bare var 20 år, Lise 19 år, og de etablerte seg der som familie; i Kragerø fikk Hans snart jobb ved Kragerø Slipp og Mekaniske, i tillegg til at han tok eksamen artium og handelsskole; alt dette virket avgjørende på senere veivalg i yrkessammenheng;

– en spesiell sak er verd å nevnes, når det gjelder navnet han fikk ved dåpen og bar med stolthet, nemlig Hans Mong D; historien er slik at hans egen mor Ingeborg Sofie, født på Mong ved Egersund i 1900, to år senere, i 1902, fikk tvilling-søsken, hvorav jenta fikk navnet Martha, mens gutten fikk navnet Hans. Da tvillingparet var 16 år gamle, i 1918, ble landet vårt rammet av spanskesyken – denne verdensomspennede influensa-epidemi som frarøvet millioner livet, også mange her til lands, især fra høsten av. 16-årige Hans mistet livet i epidemien og storesøster Ingeborg, 18 år gammel, mistet dermed sin lillebror. Sannsynligheten er derfor stor for at da hun fikk sin tredje sønn i 1930, ville hun gi ham nettopp det navnet lillebroren hadde båret – Hans Mong;

– her kan du lese mer om Hans’ liv :