Daastøl-familien på Daastøl : presentert av Hjørdis Fedog, datter av Elisa Godtfredda Daastøl

– Daastøl – Hitterø Sogn.

Ole Gabriel Didriksen Daastøl født 10. juni 1816 og Regine Brynjulfsdatter Stemmen født 21. juni 1818. Gift 30. desember 1840.

Bertine Lovise født 11. desember 1842.

1845 5. september Didrik sønn.

1848 30. desember Jensine født til verden.

1853 12. juli Grethe Remine født til verden.

1856 den 19. mars – en sønn til verden, døde i Havre i Frankrike 24. september 1875.

Ole Gabriel 1859 31. januar.

Josefine Berdine 1861 20.april.

En datter døde – Karoline Bergitte – født til verden (uleselig) – døde lørdag 25. november 1876.

Ole Gabriel Didriksen (1816) var seilskuteskipper, fylkeslagrettsdommer, opsat til Stortinget. Han var jordmor, dyrlæge. Sette kopper igler – ja leste brever for folk – mange kunde ikke skrive. Han lærte Grethe Remine op til alt. Hun var runt hele Hidra og Hidraheia og satte kopper på alle små som var lov i mange år. 20 øre for hver, og kanskje der var bare en om dagen, og det var over fjell og hei, bare liten sti å gå.

Hun satte merker der hun gikk så hun kunde finne hjem igjen og ikke gå vill. Mange ganger lå tåken tett på fjellet og det var mang en sti tørn, har hun selv fortalt.

Elias Daastøl kom fra Polland. De var 12 søsken. Har hørt at 5-6 reiste til Amerika. De andre slo seg ned på Hidra. De kaller sig Nilsen – Larsen – Jacobsen.

Bestefar Elias var en tur i Amerika, da de (ikke lenge) var nygift. De levde av sildefiske, skar eikebark og bar det ned til Stø og rodde til byen med det til garveriene.

Når der var bryllup – begravelser – var det alltid han som var husbond, leder.

Mor (Grethe Remine) var ofte avsted og var jordmor, på en ensom gård har hun tatt imot 12 barn og alt har gått fint.

Hennes far (Ole Gabriel Didriksen D.) døde 65 år, så blev hennes mor og hennes sønn, som ikke var frisk, boede hos de og passet på de så lenge de levde.

Hvis der var en som døde på gården eller andre gårder var det hun som stellet liket, var ikke redd nogen ting, der var ikke nei i hennes mund.

I den tiden var der ikke komfyr i huset. Der var heller i skorsteinen på kjøkkenet, det gikk på flatbrød – lefser – pannekager – vaffelkage.

Før jul reiste far (Elias) til Hidra og kjøpte brød og julekage og det var stor stas. Men senere kom der komfyr, så det ble brødbaking.

Gardia reiste tidlig til Stavanger og tjente og giftet sig tidlig og reiste til Amerika.