LANDKJENNING

– artikkel inntatt Metodistkirkens organ «Brobyggeren» dato 21. november 2011 :

Å besøke syke, gamle og ensomme har vært en viktig del i min predikanttjeneste. Å få en samtale i gang, lese et Gudsord eller holde en kort andakt var ikke alltid enkelt.

Den syke eller sørgende hadde kanskje nok med sine tanker og følelser. Da ba jeg om å få synge en sang. Og tonene og tekstene i de gamle sangene skapte åpning. Jeg tilhører den generasjonen som lærte sanger og salmer på skolen. De tekstene lever i meg friskt. De har liv i seg og vitner fortsatt. Tekstene ble født og melodiene var ikke ”låter”.

I mer enn 30 år fulgte gitaren og sangheftet meg i de vestnorske bedriftene. Tro meg – arbeiderne fulgte med i tekstene mens jeg sang, ja, noen nynnet med. Mange hadde nok tekstene med seg hjemmefra ! Metodistene likte å kalle seg et syngende folk.

Jeg arbeidet i denne sammenheng. Og vi brukte salmeboken om søndags formiddagen. Sions Harpe i kveldsmøtet, Den Lille Sanger i søndagsskolen og så Ungdomssangboka.

Vi hadde oppdaget fellessangens enorme betydning i menigheten. Vi sang oss sammen !

Dette er i ferd med å bli historie. Alternativet er å sitte og høre andres opptreden. Det blir et tap om de gamle tekstene og melodiene blir borte i Guds menighet.

Jeg sier så enkelt jeg kan : stem i en salme, ta for all del med de gamle sangene og glem heller ikke de åndelige visene !

Iver E. Høy, Bergen