LANDKJENNING

– som leder av Predikant-ringen i Bergen eller «Predikantenes Broderkrets», som denne gruppen av predikanter ofte ble kalt; dette var et uorganisert fellesskap av forkynnere/predikanter/prester blant de frikirkelige.

Da Den Nationale Scene i Bergen vinteren 1970 ved sin teatersjef Knut Thomassen annonserte sin plan om å sette opp rocke-musikalen «Hair» i teater-versjon, med premiere 4. desember 1970, havnet etterhvert Iver Emanuel som Broderkretsens talsmann virkelig i ild-linjen.

Stykket – eller musikalen – skulle etter sigende ha den «misjon» å gi et sant bilde av dagens ungdom og forholdet til «the establishment», men med sitt utspring i 60-tallets ungdomsopprør, ikke minst i USA, var dette som skulle representere en sannere bilde preget nettopp av de krefter som sto som toneangivende blant de ungdoms-opprør og protester man hadde vært vitne til i den vestlige verden.

Rent teknisk skulle dette være en såkalt «pop-musikal» som strakte seg over 3 timer og inneholdende mer enn 30 sanger; den var skrevet og første gang oppført på midten av 60-tallet. Den hadde allerede blitt oppført i flere land, slik som i våre naboland.

Faktisk var det høsten 1970 hele 27 oppsetninger av dette stykket verden over, herav 8 i USA og 3 i Tyskland og på det gamle og ærverdige Shaftsbury Theatre i London gikk det på 3. året. Det ble samtidig opplyst at Oslo Nye hadde hatt planer om å sette opp stykket, men dette ble skrinlagt, uvisst av hvilken grunn.

Her i Bergen var premieren lagt til 4. desember 1970, men mange måneder før dette var diskusjonen i gang i Bergens avisspalter, ut fra det faktum at mange kristne – både blant «leg og lærd», men også blant vanlige teater-kritikere, hadde advart om hvilke krefter og ideer denne musikalen i bunn og grunn representerte. Frelsesarmeen som organisasjon var blant disse som advarte, ikke minst på bakgrunn av deres erfaring fra andre land der musikalen spiltes.

Midt oppe i dette havnet altså Iver Emanuel, som leder og dermed talsmann for Predikantenes Broderkrets. Og som vi kjenner ham, framsto han uredd, men verdig i de ulike sammenhenger, også i de uttalelser han avgav; som vi skal se fra en del av avisskriveriene ble han både takket og «dadlet». Mange karakteriserte vår far og hans likesinnede som intolerante og lite i takt med omgivelsene. Akkurat slik karakteristikkene faller i våre dager – 50 år senere (2020).

Og her gjengis en del av de artikler som figurerte i avisspaltene rundt 1970-71 – ikke bare i vestlandsavisene, men rundt omkring det ganske land, ikke minst i hovedstaden, slik som den polemikk som foregikk i Arbeiderbladet i Oslo, fra 8. desember til 13. desember, mellom teater-kritikerne Willy R. Kastborg, som kjente vår far fra krigens dager, og Willy Dahl, der sistnevnte var den som tok Iver, Predikantringen og de kristnes reaksjon i forsvar; vi begynner med denne :