LANDKJENNING

Iver Emanuel Høy, tidligere pastor i menigheten, ønsker med dette brev å hilse menigheten ved dens 130-års jubileum. Sommeren 1957 kom min frue, Mirjam, og jeg selv til menigheten i Egersund som dens nye prestefolk og etterfulgte presteparet Karsten Stø.

Vi fikk den store glede å tilbringe hele 5 år her som prestefamilie, inntil vi i 1962 ble kalt til tjeneste i menigheten på Kongsberg.

Minnene fra våre år i Egersund er sterke og betydningsfulle for oss som familie. Mirjam, min kjære hustru gjennom mer enn 68 år, fikk hjemlov i begynnelsen av dette året, 2019, etter et mer enn 93 årig liv, rikt på innhold og av stor betydning for mange mennesker. Etter oss følger en tallrik slekt.

Vi kom til Egersund med 3 barn og fikk vårt 4. barn under tiden her. Senere fikk vi enda et barn, slik at vår familie talte 7 medlemmer, med 3 jenter og 2 gutter.

I «okka by» fikk vi møte og være sammen med mange i menigheten og utover denne, mennesker som mange i dag vil huske og ganske sikkert minnes med stor glede. Jeg vil ut fra min hukommelse nevne enkelte av dem som står levende for meg ennå, slik som ekteparet Anna og Andreas Larsen, som tok imot oss den gang vi med tog ankom byen. Jeg minnes også familien Jacob Tørresen, der han var menighetens søndagsskolebestyrer, med et stort hjerte for barna. De hadde to døtre, Astrid og Kirsten, og Kirsten Tønnesen Drange er menighetens leder i dag.

Videre må nevnes Olga og Gudmund Talgø, Maria og Odd Fuglestad, hans familie med slakterbutikk i byens sentrum, familien Skåra i Kolldalsbakkene, der fru Aslaug Skåra var med i menighetens fine damekor, og mannen Bjarne talte i vår sammenheng fra tid til annen. Også familien Aasta og Gunleif Olsen i Gamleveien må tas med, i hvis hus menigheten fikk leie presteleilighet under vår første tid i Egersund. Videre vil jeg nevne Borghild Birkeland, ansatt ved byens meieri, og Olga Kvamsø, begge mye benyttede barnevakter for våre barn, videre Alfrida Wetteland, Lilly Nodland og ikke minst Anna Aase som var menighetens dyktige kasserer.

Også Mathilde Haver kommer meg i hu, kjær medarbeider som kokke under leirer, Anny Ege, som reiste til Amerika, samt Hanna Arnesen i Storgata, nær familie til den kjente operasangerinnen Bodil Arnesen, som aldri unnlater å trekke frem sin tro på Jesus.

Også Berit Friestad må nevnes, med egen forretning i byen, samt familien Jenny og William Pettersen, der han drev med landbruksprodukter og spøkte med at han måtte møte Høy i kirken også.

Flere i menigheten hadde tilknytning til byens største bedrift, Fajansen, slik som Olga Sørensen og hennes familie.Til slutt må jeg nevne kjente Egersunds-navn i menigheten, som Tengesdal-Øgrey, Terland, Messmer og Brandsberg.

Alle disse – og mange som må forbli unevnt her – var fantastiske mennesker, grepet av budskapet om vår Herre og Mester og ivrige for menighetens liv og menneskers evige vel.

Mot midten av vår tid i Egersund, den 4. november 1959, fikk vi være med om feiringen av menighetens 70-års jubileum, med mange tilstedeværende fra byens menigheter. Også mange metodistvenner kom tilreisende, som tilsynsmann Zander Bratland og presteparet 35 år tidligere Margrete og Paulus Sundling. Metodistene var et kjent innslag i Egersund, noe som bidro til at jeg i 1960 fikk holde 17. mai-talen på byens torg.

Også kretsmøter ble arrangert i vår tid her, der pastorer og venner kom og noen var også innlosjert hos oss som familie. Fra denne tiden husker vi kjente metodistnavn som Trygve Karlsen, Friedmann Rosborg, Arthur Jøransson, Leif Reigstad, Kaare Lunde, Ingvar Haddal, Erling Lier og Reidar Skarung. De fleste med fruer.

De svært gode relasjoner utover selve menigheten minnes jeg som et særtegn på Egersund, med arrangement av fellesmøter og besøk hos oss av forkynnere fra andre båtlag. Her kan nevnes den særmærkede predikanten Gerhard Ervik, som under en møteuke i 1958 fylte kirken kveld etter kveld og satte dype spor etter seg. Minnes gjør jeg også besøket i 1960 av Wesley-sangerne fra Bergen 1. menighet, en menighet vi senere betjente. Kirken vår fikk også mange ganger besøk fra fjernere strender, både fra Amerika og ikke minst av flere av våre Afrika-misjonærer, som Jenny Larsen i Angola og Willy Heggøy i Algerie.

Også på det personlige plan var kontaktene vide og kjære, som eksempel da Torleif Drange, som selv tilhørte Indremisjonen og drev et lastebilfirma i byen, i september 1959 vederlagsfritt kjørte meg fra Egersund til Flekkefjord, slik at jeg ved sykehuset der kunne besøke min kjære Mirjam og vår nyfødte datter. Torleif Drange ble senere som kjent Kirsten Tørresen Dranges svigerfar.

Jeg må også nevne her at min trofaste hustru Mirjam hadde sterke bånd til Egersund, siden hennes mor Ingeborg Mong var fra Mong. Den gang Mirjams far, metodistpastor Andreas Daastøl, som ungkar betjente menigheten her fra 1917 til 1919, stod Ingeborg i forretning i byen og de to ble kjent og inngikk etterhvert i ekteskap. Mirjam var også søskenbarn på morssiden til Hildur Bårdsen, senere ordfører Bjørn Bårdsens hustru, begge aktive og kjente i byens kirkeliv.

Forbindelsene med de andre av byen menigheter var svært gode, også gjennom det som ble kalt Predikant-ringen. Der deltok kjente skikkelser som sogneprest Gudtorm Kallhovd, Frelsesarme-offiser Martin Baksvær og pinseforstander Roald Andersen.

Byens menigheter kunne være sammen om møter, søndagsskoleturer, leirer til Fajanseforeningens leirsted Lien, der faktisk ett av overnattingsrommene ble kjent som «Høy-loftet». Barnearbeidet var med og bygget bro mellom menighetene, og ikke minst var vårt fine junior-kor populært, der vi hadde med over 20 gitarer.

Så må jeg til slutt få nevne at vi i vår tid fikk være med om byggingen og innvielsen av menighetens pastorbolig i Gamleveien. Forspillet til byggingen var spesiell, som enkelte ennå vil kjenne til, og det ble gitt pengemessige bidrag til husprosjektet fra kjære mennesker som enkefru Lovise Gabrielsen, der hennes egen sønn også avsto tomt til menigheten. Også byens hotell gav penger til byggingen. Selv var jeg med på både sprenging og utgraving av tomt, et arbeid som var ferdig i august 1959. Så vidt jeg husker kom den totale byggekostnad på ca. kr. 45.000.

Men den viktigste frukt av vår tid i Egersund, så lenge som 60 år tilbake, er om noen fant veien frem til det evige hjem, der Kristus troner evinnelig.

Helt til slutt ønsker jeg som en hilsen etter Mirjam og meg selv sitere 2 vers av den svenske metodistpastoren Anton Nilssons kjente sang :

1. Här växlar det av dagar år av vinter sommar höst och vår
och knappt är livets middagstid  förrn aftonen tar vid

[Refräng]

Men Jesus är densamme än Förblir och är min bäste vän
Hans nåd av ingen växling vetden är av evighet

2. Snart sol går ned för sista gång för mig och tystnat er min sång
men då hos Gud mig återstår Ett evigt jubelår

Bergen, 2. november 2019; Iver E. Høy (i slutten av november 94 år gammel)

Etterskrift : Som han sang i siste verset ovenfor, gikk solen ned for siste gang for vår far Iver Emanuel bare vel et halvt år etter at han skrev dette til Egersunds-menigheten; det skjedde på Gullstøltunet sykehjem i Bergen den 6. mai 2020, men han var tydelig på at ved Guds nåde ventet det ham et evig jubelår med sin Herre på den andre siden og et gjensyn med sin kjære Mirjam.