LANDKJENNING

– i november 1966; inntatt i Metodistkirkens organ «Kristelig Tidende» for 25. november 1966 – det var faktisk dagen etter at Iver fylte 41 år og var på denne tiden prest på Kongsberg, og, som det stod under bildet av ham nedenfor : «Pastor Iver E. Høy betjener menighetene på Kongsberg og i Saggrenda». Vi ser av dette innlegget at han hadde satt seg godt inn i Saggrenda-menighetens forhistorie – men han og hans kjære Mirjam hadde på dette tidspunkt allerede vært 4 år på Kongsberg, dit de kom fra Egersund i 1962. Her er artikkelen :

3. desember 1966 er det 90 år siden Saggrenda Metodistmenighet ble stiftet.

Virksomheten tok til allerede i 1873 da lokalpredikant Brynhildsen fra Fredrikstad holdt møter i Kongsberg og omegn. Han fant snart veien til det driftige gruvesamfunnet Saggrenda. Han ble etter kort tid avløst av en annen Fredrikstadmann Karl Carlberg.

Etter noen tid brøt vekkelse ut både i Kongsberg og Saggrenda, men det var sistnevnte sted som sterkest merket vekkelsen. Flokken av nyfrelste her ute vokste sterkt.

De første møtene ble holdt på gården Blårud i Sunnegrenda. I april 1874 ble det stiftet søndagsskole i Hans Blåruds hjem. 3. desember 1876 ble Saggrenda kapell innviet til gudstjenestlig bruk. De første årene hadde menigheten forstander sammen med Kongsberg, men den sterke vekst i medlemstall førte til at Saggrenda snart — i 1887 — fikk sin egen forstander. Det var C. W. Duckert.

— Det gikk imidlertid ikke så mange år før Saggrenda igjen måtte dele pastor med Kongsberg. Først 1929 fikk menigheten igjen sin egen mann. Det var da vår nåværende biskop, Odd Hagen, fikk sin ansettelse i Saggrenda, Hvitingfoss, Urtegården og Kroken. Pastoratet er i sannhet vidstrakt. I våre dager spiller dette liten rolle da bilen raskt bringer oss fra sted til sted. Men i gamle dager !

Et kort utdrag fra Odd Hagens rapport til kvartalskonferansen i 1929 får fortelle : «Specielle evangeliske møter har vært holdt på Hv.foss, Urtegården, Kroken og Saggrenda, altså samtlige steder. Jeg har fartet på cykkel, spark og tilfods omtrent 300 mil (!), og det i alle slags vær. Det har hendt at jeg har vært våt til skinnet 2 ganger på samme dag — og når jeg så har mattet gå like til møter eller fester og vært der i flere timer uten å kunne få skiftet, så forstår man muligens endel av besværlighetene …».

Menigheten i Saggrenda har hatt flere vekkelsesperioder, og da særlig under pastor Richard Johansens (Stenfoss’) første ansettelse. Vekkelsen brøt ut på menighetens 20-års jubileum. I den tiden hadde de medlemsopptagelser der innpå 30 unge mennesker ble lagt til menigheten på samme søndag! Kullene av eksaminanter var stadig mellom 10 og 15. Ved århundreskiftet ble det døpt barn så å si hver søndag.

Det het en tid at det var ikke ett hus på Moane der det ikke fantes metodister. Ikke bare på møtene var det liv over de troende, men også under arbeidet sang og jublet de over frelsen. Det hørte så å si til dagens orden å høre Sions Harpe- sanger runge nede i gruvegangene på Sølvverket, og heller ikke bønn var uhørt. Flere fant fred med Gud på arbeidsplassen.

Fra Saggrenda øverst oppe i Lågendalen spredte vekkelsen seg nedover Sandsvær og like ned til industrisamfunnet Hvittingfoss, hvor det i dag er en livsfrisk menighet. Det ble reist metodistbedehus på Pytte, Urtegården i Hostvedt og oppe i Kroken like under Skrimfjellet.

Etter at Sølvverket ble nedlagt og gruvegangene ikke lenger bærer bud om aktivitet og rikdom, var det som det hele gikk stagnasjon i møte. Men noe nytt holder på å skje med Saggrenda i våre dager.

Stor-Kongsberg ekspanderer og nye nybyggerstrøk reiser seg. Om få år vil den vakre hvitmalte kirken ved riksveien ligge midt oppe i bystrøket. Arbeidet i dag forteller ikke om store seire, men det drives et solid og trofast menighetsarbeid av de få som er tilbake. Oppmuntrende er å legge merke til barne- og ungdomsarbeidet som blomstrer fortsatt. Nye veier i arbeidet for å bringe evangeliet ut til folket er prøvd, med hell.

Husmorandakter og husmøter samler folk som ellers ikke finner veien til de vanlige samvær i kirken. Familiegudstjenester og spesielle tiltak samler bra med folk. Det lover godt.

Selv om menigheten med god grunn kan se tilbake på rike tider, vet den at det ikke bringer hverken vekkelse eller vekst. Men det er ikke pessimisme som rår. Troens optimisme gjør at menigheten går til 90-års jubileet med takk og forventning.

I dag teller menigheten 23 medlemmer og over 100 menighetsbarn spredt over hele landet. Jubileet vil bli feiret i dagene 23., 24. og 27. november. Flere av menighetens tidligere pastorer er invitert til høytiden.

Iver E. Høy