LANDKJENNING

– noe som ganske sikkert skjedde ved den anledningen som er avertert i Rjukan Arbeiderblad nedenfor; nemlig torsdag 20. september 1956, og som Iver hadde veldig spesielle minner fra. Dette for ham spesielle er gjengitt nederst på siden her. Men først selve avis-dekningen :

– det Iver fortalte, var at han innbød en god bekjent av seg og medlem i menigheten, brannsjef V., til å være med ham på dette møtet i «Betel». Denne venn og bekjent hadde lenge hatt problemer med hodeverk. Da de to kom inn i lokalet, var det kun ledig plass helt framme – det vil si rett under prekestolen. Etter sin tale innbød Åge Samuelsen, sin vane tro, til forbønn. Iver gav tegn til V. at dette var hans mulighet, hvilket også skjedde – han ble bedt for av Samuelsen. Forbønnen foregikk ved at Samuelsen grep om Vs hode og det ble beveget fram og tilbake under bønnen. Da møtet var slutt, gikk de to hver til sitt – Iver med den følelsen at dette kanskje hadde vært i drygeste laget for V. Men dagen etter dristet han seg til å ringe V, og fikk da høre at hodeverken var aldeles forsvunnet. Til dette uttrykte Iver det akkurat slik som vi kjenner godt igjen, nemlig – all ære til Gud.