LANDKJENNING

– noe som ganske sikkert skjedde ved den anledningen som er avertert i Rjukan Arbeiderblad nedenfor; nemlig torsdag 20. september 1956, og som vår far hadde veldig spesielle minner fra. Dette for ham spesielle er gjengitt nederst på siden her. Men først selve avis-dekningen :

– det vår far fortalte, var at han innbød en god bekjent av seg og medlem i menigheten, brannsjef V., til å være med ham på dette møtet i «Betel». Denne hadde lenge hatt problemer med hodeverk. Da vår far og V. kom inn i lokalet, var det kun ledig plass helt framme – det vil si rett under prekestolen. Etter sin tale innbød Åge Samuelsen, sin vane tro, til forbønn. Vår far gav tegn til V. at dette var hans mulighet, hvilket også skjedde – han ble bedt for av Samuelsen. Forbønnen foregikk ved at Samuelsen grep om Vs hode og det ble beveget fram og tilbake under bønnen. Da møtet var slutt, gikk vår far og V. hver til sitt – vår far med den følelsen at dette kanskje hadde vært i drygeste laget for V. Men dagen etter dristet vår far seg til å ringe V, og fikk da høre at hodeverken var aldeles forsvunnet. Til dette uttrykte vår far det i sine siste år akkurat slik som vi kjenner godt igjen, nemlig – all ære til Gud.