Brev til Mirjam og Iver i Sigerfjord – fra Mirjams pappa Andreas

– datert Sandefjord 12. oktober 1953; den gang hadde Andreas og Ingeborg allerede vært prestepar 2 år i Sandefjord, dit de flyttet fra Kragerø i 1951 – her er hva far og svigerfar skriver :

Kjære Mirjam og Iver.

Nåde og fred.

Ja nu er det så lenge siden jeg skrev noe til dere at nu må det bli. Vi har det som før. Får eie den store lykke å være friske, så vi kan være i vårt aktive. Ja – det er veldig stort. Norolf er også bra. Han er atskillig ute nu. Det er en sanger som han er sammen med. Ja han er jo bare amatør, men han har sunget meget før. Nu er han litt gammel, så det er ikke så meget nu. Han tar Norolf med til noen bekjente, og ofte ut på Kaffistova. Ja det er jo godt for ham å komme ut litt.

Vi hadde en god dag i Kirken igår. I kveldsmøtet fikk vi be med to, som søkte frelse. Et ungt forlovet par. De har gått i kirken to søndager. Det ble stor glede. Der var flere av de unge på møtet enn der pleier å være, og det var godt. Kanskje dette kunne bli en liten inspirasjon for dem. Vi er litt uheldig stillet nu med sangkor og musikkor. Sangkoret er ikke i virksomhet og musikkf.(foreningen) hadde øvelse fredag, og der kom bare seks menn. Kvinnene er opptatt, nogen skal ha små, andre reiser bort, og andre er syke. Der var allikevel 7 søndag kvell av musikkf. 2 søstre og 5 brødre, så de spilte tre sanger.

Ja – vi skal ikke være mismodige. Jesus lever, og det er hans arbeide, så han vet nok vei. I dag er det kvinneforening. Forrige mandag hadde vi et gildt kvinneforenings-stevne. Vi hadde invitert foreningene fra Tønsberg, Larvik og Horten. Og der kom fulle busser fra alle steder – og nogen reiste med tog eller privatbiler. Der var sikkert 125 tilreisende – og mange av våre, så 175 var det nok ialt. Søstrene våre bevertet med smørbrød og kaker. En herlig bevertning. Begeistringen var stor – og de spiste godt. Pastorene Knutsen, Kristiansen og T. Hall var med, og de sa litt hver.

Derefter hadde vi vidnemøte, og jeg skal si de vidnet. Jeg kunne nesten ikke få slutte. Ja – det var godt. Lørdagen før var det Vestfoldkvell her. Der var også mange, men de unge var ikke så flinke å vidne.

Denne uke får vi Ervik igjen. Torsdag taler han hos oss. Så håper jeg dere har det godt. Tap ikke den egentlige oppgave av syne. Ta sikte på den enkelte. Hjertet må være varmt.

Alle her hilser. Kjærlig hilsen pappa.

(I dag skal vi stemme. Håper det går bra for Kr.F.)