LANDKJENNING

– og der han deltok fra sin pastor-tjeneste i Sigerfjord; han var ansatt der fra 1949 til 1954; året 1952 var kretsmøtet for Metodistkirkens nordre distrikt lagt til Narvik og byens menighet, der pastor og vert for samlingen var bergenseren Per Sigvathsen; da kretsmøtet ble konstituert, var det med tilsynsmann Torjus Olsen som leder og med Iver Emanuel som sekretær og referent;

Ivers referat er gjengitt i metodist-tidsskriftet «Kristelig Tidende» for april 1952, en interessant lesning, som viser at Iver – her kun 26 år gammel – var observant og kortfattet og presis;

Først bringes her bildet av de tilstedeværende pastorer :

Her ser vi flere kjente ansikter, Anker Lisberg helt til venstre, som gikk på Øverås sammen med Iver, og stående rett bak Iver ser vi John Barth Johannesen – eller bare «Bart’en», som hørtes mer privat; også den kjente presse-mannen fra 1955 og framover, Ingvar Haddal, ser vi to plasser til høyre for Iver;

– og her er referat-artikkelen :

FØLG MEG !
VELLYKKET KRETSMØTE I NARVIK.

Årskonferansen i Narvik for to år siden med skinnende junisol døgnet rundt står for oss alle sammen som var der som et uforglemmelig minne. Gjestfriheten som preget vennene der borte var også den samme denne gangen under kretsmøtet som sist.

Årets kretsmøte for nordre distrikt var lagt til Narvik i tiden 19.—24. februar.

Så lange som avstandene er her er det enda mer kjærkomment for brødre å komme sammen. Ikke til å undres over at kretsmøtet ble forlenget med en dag fra tirsdag til søndag ! Det var heller ingen som undret seg da det på kretsmøtets velkomstmøte viste seg at flere av brødrene ikke hadde innfunnet seg. Rolf Ottesen «lå og drev et sted ute i Malangen for maskinskade», og Knut Olsen måtte klatre over snøraset som stengte veien fra Fauske til Narvik.

Vi møttes under mottoet : Følg meg !

Kretsmøtet denne gangen skal oppfordre hver enkelt av oss til mer å følge Kristus og få andre til å følge ham, sa Per Sigvatsen i velkomsthilsenen.

En rekke av byens predikanter hadde møtt sammen med oss, og alle sammen uttrykte håpet og ønsket om et velsignet samvær i dagene framover.

Onsdag formiddag innledet Hans Stensrud med en bibeltime over ordene : Gud ga oss ikke motløshets ånd. Deretter ble kretsmøtet konstituert med Torjus Olsen som leder og Iver Høy som sekretær. Rolf Ottesen holdt så et interessant foredrag han hadde kalt : Etikett. Vår opptreden i gudstjenesten spiller en ikke liten rolle. Vi kommer ikke inn som en dommer eller militær, men som en Kristi tjener i Herrens nærhet. Når vi kneler ned og ber, bør hverken vi eller forsamlingen vende ryggen mot alteret.

På ettermiddagen holdt John Barth Johannessen en interessant bibeltime om menighetens arbeid. Møtet onsdag kveld hadde samlet mye folk og kallet til etterfølgelse gikk som en rød tråd gjennom talene. En nydannet jentekvartett gledet oss med sin friske og vakre sang.

Torsdag innledet Anker Lisberg det private samvær med et foredrag om Metodismen i går — i dag og i morgen. Han tegnet et bilde av de forhold Wesley hadde å arbeide under. Wesley satte seg alltid som mål å undersøke hva Skriften sa til de forskjellige spørsmål som kom opp. På samme måte må vi spørre. Vårt mål som kirke og menighet er Gudsriket. Derfor kan vi ikke se framtiden i møte uten gjennom ekumenismen. Vårt samarbeid med andres trossamfunn må være levende og ekte. Også torsdag kveld hadde en stor forsamling funnet veien til metodistkirken.

Fredag formiddag talte Haddal om lidelsens problem. Vi stilles innfor to avgjørende spørsmål : Det praktiske, har jeg kontakt med den lidende ? Det teoretiske, hva betyr lidelsen for den lidende. Gud har åpenbart sitt forhold til lidelsen i Jobs Bok. Vi vokser gjennom lidelsen. Den kan være et tillitsvotum Gud gir oss for å vise verden hva tro kan. Bibeltimen på ettermiddagen var ved Iver Høy, som talte om menigheten, Guds gave til verden.

Kretsmøtets fest var et av de beste samvær vi fikk oppleve. Festen fredag kveld var imøtesett med stor forventning. Det kom nye folk. Det vekslet med taler, sang og opplesning. Haddal leste noen av sine egne dikt.

Når vi kommer sammen så langveis fra, er det ikke liten sum som går med i reiseutgifter. Men denne kvelden skulle også være som et økonomisk løft. Heller ikke i så måte ble vi skuffet. Det var tydelig at flere er sterkt kalt av Gud, og vi tror flere fikk kallet mer alvorlig inn over seg den kvelden. Verden har godt tak i vår tids mennesker. Vi venter de mange som står på skillevei.

Lørdag etter bønnestunden gratulerte vi vår kjære tilsynsmann som fylte år. I en inspirerende tale tolket en av brødrene vår takk til tilsynsmannen, og uttrykte ønsket om at han ennå lenge må bli iblant oss.

Lørdag ettermiddag tok en av menighetens medlemmer oss med ut på de store malmkaiene. Et imponerende syn ! Narvik er en by med fart og framtid kunne vi skjønne.

Søndag formiddag talte tilsynsmannen over ordene i Åpenbaringsboken om den himmelske herlighet. Gud ga oss en herlig fornyende stund i Ordet. Til nattverden etter prekenen deltok så å si samtlige. Guds sol skinte inn i våre hjerter. Avslutningsmøtet danner og dannet likevel høydepunktet. En fullsatt kirke møtte oss allerede lenge før møtet skulle begynne. «Vi kalles til å gå utenfor leiren og bære Jesu vanære». Å være en kristen betyr å dele kors med
Jesus. Men også krone.

Knut Olsen og Hans Stensrud sang flere duettsanger, og i vitnemøtet etterpå deltok alle predikantene og flere av forsamlingen. Synlige resultater så vi ikke, men i våre hjerter vokste det fram en lykke og forventning som gjorde at vi kunne reise hjem til våre menigheter med frimodighet.

Tilsynsmannen avsluttet det rike møtet og rettet en takk til menighet og pastor for gjestfrihet og velvilje. Sigvatsen takket så alle sammen for dagene vi fikk ha sammen. Og så var kretsmøtet på nordre slutt for denne gangen, og så gikk veien hjem til våre mange kjære menigheter i midnattsolens fagre land.

Måtte nordnorsk metodisme oppleve rike tider framover.

I. H. (Iver Høy)