LANDKJENNING

– noe som involverte vår mor Mirjam fremfor noen og er et kapittel i vår families liv som fortjener å beskrives litt nærmere.

Vi vet at selv om våre foreldre Mirjam og Iver Emanuel formelt sett sluttet i tjenesten i Metodistkirken sommeren 1972, satt kirkens liv og dens evangeliske basis og innhold fast i dem helt til det siste.

Det er viktig å se tilbake, nettopp for å kunne skue fremover; tiden fra omkring 1970 og de følgende 2 år er for oss som familie interessante på mange vis og noe av dette fortjener å dveles litt ved.

Vi har dokumentasjonen på deres uttredelse av Metodistkirken, der selve utmeldelsen av 1. Metodistkirke i Bergen skjedde helt på tampen av juni 1972, like etter at Årskonferansen avholdt det året i Oslo 1. Kirke var avsluttet søndag 25. juni.

I Bergen Første Menighet hadde vår far vært pastor fra august 1968 frem til juli 1971, da han ble innvilget et fri-år ved Årskonferansen i Tønsberg, det første året med Ole E. Borgen som biskop. Den svært avholdte biskop Odd Hagen var avgått ved døden 28. januar 1970, bare 64 år gammel, slik at Årskonferansen i Centralkirken i Bergen i 1970 ble ledet av den tyske biskop Friedrich Wunderlich.

Den som dermed fra 1971 fikk vår fars sak «i fanget», var da Ole E. Borgen, en person våre foreldre alltid talte med stor aktelse om. Ja – vår mor Mirjam kjente ham jo godt helt fra ungdommen av, siden han, slik som hun selv, var vokst opp i en metodist-familie. Han var sønn av Omar Emil Borgen, en av støttene blant metodistene på Lillestrøm. Der var forresten vår morfar Andreas Daastøl prest året 1919-1920.

Siden er videre under skriving;