Iver Emanuel Høys vei til pastor-tjeneste i Metodistkirken

– er en interessant del av hans liv; som vi vet, fikk han godkjennelse som lokal-predikant/evangelist sommeren 1946, i en alder av bare 20 år.

Året forut – 1945 – deltok han på høst-kurset ved metodistenes bibelskole i Oslo, slik du kan lese om her.

Denne bibelskolen fylte et behov for å gi unge (og også eldre) som kjente kallet til å forkynne evangeliet en formell ballast ved innføring i bibelske emner og prekenlære, slik det framgår nedenfor.

Tjenesten som evangelist og lokalpredikant styrket Ivers kall til å gå videre i en tjeneste som prest innen sin kjære metodistkirke. Sommeren 1947 reiste han derfor til Metodistkirkens utdannelses-institusjon Øverås sentralt i Gøteborg for sin egentlige preste-utdannelse. Les om tiden på Øverås her.

I metodist-sammenheng var det de første tiår av forrige århundret vanlig at unge menn ble prøvet og utvalgt til å betjene sin egen lokalmenighet og dens omegn i egenskap av evangelist og lokal-predikant. I boken av Aage Hardy og Eilert Bernhardt fra 1956 beskrives det hvordan utviklingen var for Metodistkirken her hjemme med hensyn til hjemmemisjons-arbeidet, som lokalpredikant-/evangelist-tjenesten hørte under.

I årene før 1933 var det lokalmenighetene sammen med tilsynsmann for vedkommende distrikt som ansatte eller engasjerte evangelister og lokal-predikanter; men etter denne tiden var det biskopen som ansatte evangelistene under årskonferansen.

Det året Iver ble engasjert som lokalpredikant, sommeren 1946, var August Theodor Arvidsons første år som biskop over Norden, som den andre skandinav i denne tjenesten i skandinavisk metodist-historie. Dansken Anton Bast var valgt helt tilbake i 1920, men måtte av spesielle årsaker fratre få år etter.

Theodor Arvidson var altså den som foretok innsettelsen av Iver til evangelist. Ikke rart derfor at Iver alltid omtalte Arvidson med stor aktelse og vørdnad, når det kom til snakk om ham.

Det året var Årskonferansen i Sarpsborg og Iver var ganske sikkert tilstede der.

Hjemmemisjonen som en viktig del av Metodistkirkens virke her hjemme fikk under krigsårene (2. verdenskrig) et oppsving og det ble arbeidet med planer om å forme denne «indremisjon» på en enda fastere måte; årskonferansen avholdt i Skien i 1942 vedtok derfor å opprette et atskilt Metodistkirkens Hjemmemisjonsselskap med et eget styre. Et første 3-måneders evangelist-kurs ble igangsatt i 1943 og med 18 elever, hvorav 13 deretter ble engasjert i det voksende arbeidet.

Dette nevnes for at vi skal vite hvilken ramme Iver inngikk i ved tjenesten fra 1946; for etter noen tid med virksomhet i Kragerø-området, ble han av dette Hjemmemisjonsselskapet sendt til Finnskogen, hvor kirken hadde tatt opp arbeid på et stort felt i Sør-Odal; dette var jo hjemme-området til den kjente legmannen Syver Johansen, som Iver Emanuel møtte der.

Faktisk mottok han under denne tid et eksemplar av Zander Bratlands biografi over Syver Johansen, med Johansens egen hilsen inni, denne er i familiens eie.

For konferanseåret 1944-45 berettes at Hjemmemisjonen underholdt 15 evangelister; neste års rapport skriver at .. (videre under skriving)