LANDKJENNING

– og bare 19 år gammel forlot han Kragerø, faktisk for godt, og startet på bibelskolens høstkurs 1945; senere samme høst skulle han fylle 20 år – 24. november 1945; den merke-dagen ble feiret hos hans tante Agathe og onkel Per ute på Svartskog, Oppegård, i det lille skolehuset, der de fungerte som vaktmester-par og derfor hadde en liten leilighet ovenpå.

På bibelskolen møtte han flere mennesker som skulle bli hans venner livet ut, så lenge kontakten kunne holdes; se bildet av deltakerne og lærerne her :

– her ser vi Iver, mellomnavnet Emanuel er sløyfet; vi kjenner igjen flere av hans bekjente og venner fra dette «kull» – ikke minst Paul Nilsen, som ikke så lenge etter skiftet etternavn til Sundar. Han var fra Horten og er beskrevet blant Ivers pastor-kollegaer på en annen side (se her). Som kjent reiste Paul Sundar og hans frue Sigrun, datter av pastor Josef Walaas og nær venn av Andreas Daastøl, Mirjams far, i 1951 ut som misjonærer til et nytt felt i Liberia.

Også Odd Birkeland kjenner vi igjen, forfatter av den kjære sangen «Tenk engang at Jesus jeg skal møte»; det samme med Håkon Johannesen, som senere skiftet navn til Håkon Joneid, videre Per Sigvathsen fra Bergen, Arne Reinertsen, som senere som misjonær ble kjent under navnet Arne Reinar. Arne Berggren må heller ikke glemmes, han var sønn av den kjente metodistpastor Andrew Berggren og bror til Leif B., som Iver senere i livet – fra 1968 til 1971 – skulle være sammen med i 1. Metodistkirke i Bergen, der Leif den gang var menighetens kasserer. Deres søster Harriet var hustruen til den kjente Nord-Afrika-misjonær Willy Heggøy (les om ham her), en inspirator ikke minst for Iver; Heggøy kom fra Bergen og ble som 23-åring i 1935 utsendt som misjonær blant kabylene i Algerie.

Vi ser også flere jenter/kvinner i bibelskole-kullet; slik som er beskrevet annetsteds her, var behovet stort for unge som ville tre inn på felter utsett av kirkeledelsen i vårt land til satsningsområder, slik som området Finnskogen, dit Iver ble sendt etter at kurset var ferdig.

Og så ser vi Odd Hagen som en av lederne; fra 1953 ble Hagen biskop og i 1945 er han bare ca. 40 år gammel. Han har med seg som undervisere erfarne folk som Eilert Bernhardt (presteutdannet samtidig med vår morfar Andreas Daastøl – og en kjær «medstrider»), Aage Hardy og Einar Anker Nilsen, denne siste især en mann Iver i alle år siden omtalte med stor respekt og varme.