Beretning fra Johnny Karlsen om sin deltakelse med Iver Emanuel på bedriftsandakt;
– er en velkommen og treffende beskrivelse av «bedriftsandakts-livet», som var vår fars hverdag – eller deler av denne – over mange år;
– les det interessante Johnny skriver her, datert og sendt oss i mars 2024 :
Jeg har lyst til å komme med en liten skildring av hvordan det var å være med Iver Høy på bedriftsandakter. Jeg ble frelst i 1981 og var ganske ny på veien. Jesus hadde gjort store ting i mitt liv.
Jeg hadde gått endel på mandagsmøtene i Blå Kors. Iver Høy både ledet og talte der.
Iver spurte om jeg ville være med på bedriftsandakter, og jeg takket ja til å være med. Det var jo en utfordring for meg, men jeg hadde lyst til å dele mitt vitnesbyrd med andre. Dette var i matpausen til de som jobbet der, her Vestlandske Salgslag.
Jeg var nervøs, men Iver delte ut noen sangbøker slik at de som ville kunne være med og synge. Jeg husker at han var veldig frimodig og djerv. Han fortalte hvorfor vi var der, og.
Det var veldig godt at jeg skulle vitne om hvordan jeg ble frelst. Han stemte i og sang av full hals. Da jeg var ferdig å vitne, husker jeg at en kom bort til meg og spurte hvordan jeg kunne vite at han hadde lurt på og hadde spørsmål om akkurat det jeg vitnet om. Han sa at det var rett inn i hans situasjon. Jeg visste selvfølgelig ikke det, men jeg hadde bedt til Gud at han måtte gi meg de rette ord, og det fikk jeg.
Det var godt å være med Iver, for han var et forbilde for meg. Han var klar og tydelig, en man hadde respekt for. Han virket som han hadde all trygghet til Gud. Han var samtidig myndig og kjærlig. Han hadde forståelse for dem han snakket med.
Jeg husker en gang da han ledet mandagsmøtet, en kamerat og jeg kom inn og vi kjente at det var en god atmosfære der. Jeg begynte plutselig å le, og klarte ikke å stoppe. Det var som en strøm inni meg. Da tok Iver til orde og sa : «Her er det fritt til å le», så da nikket og godtok alle det. Denne latteren og gleden var veldig forløsende og betydde mye for meg videre.
Iver hadde også teltmøter i Fyllingsdalen, og der ble en venninne av min kone Grethe frelst. Min kone husker den tiden som veldig god, og det føltes at det var lettere å være kristen med den støtten og de gode møtene.
Iver kom også med en god tale i min svigerfar Otto Gullaksens begravelse, som vi satte veldig pris på. Han var en god kamerat og bønnestøtte for min svigerfar.
Mvh Johnny Karlsen